Fagbladet
30.05.2022
Brannkonstabel Gunnar Gjone opplevde to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp.
Klokka 03.53, 6. november 1991, får vaktlaget til Gunnar Gjone i Sandefjord brannvesen utkall. Det brenner i Sandar kirke. Om kort tid skal to av de fem brannmennene bli skutt med hagle på kloss hold. Kollegaene dør ved kirketrappa.
Etter den natta startet Gunnar Gjones kamp for å redde seg selv.
HUSKER HVERT SEKUND
Det var store avisoppslag om brannkonstablene som ble skutt til døde ved kirka denne natta i 1991. Så stilnet medieinteressen. Gjerningsmannen var død. Han drepte seg selv etter å ha tatt livet av konstablene. For folk flest gikk den dramatiske natta i glemmeboka.
Gunnar Gjone har ikke glemt et eneste sekund.
Nå står han på Folkets hus i Sandefjord, foran kollegaer, kommuneledelse, politi, tillitsvalgte og andre interesserte. Han forteller en historie som er like aktuell i dag, 30 år etter drapene. En historie om å følge opp ansatte og konsekvensene av ikke å gjøre det.
VÅKNER OM NATTA
Gunnar Gjone forteller detaljrikt fra natta til 6. november 1991, om posisjoner og hendelsesforløp. Hvem som kjørte utrykningsbilen, hvem som satt i midten. Hvor han og kollegaene sto hvert sekund av hendelsen. Størrelsen på smijernsnøkkelen til kirkedøra.
Hva han tenkte, hva han i ettertid drømmer når han bråvåkner om natta.
- Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har våknet om natta og drømt at jeg slo den hagla vekk fra mannen før han fikk skutt.
Han vet at han kanskje kunne klart det. Han var nemlig utdannet marinejeger med nylig fullførte pliktår. Men det kunne like gjerne endt med at han ikke sto her i dag.
VANVITTIG MANGE TANKER
Gå til medietEtter den natta startet Gunnar Gjones kamp for å redde seg selv.
HUSKER HVERT SEKUND
Det var store avisoppslag om brannkonstablene som ble skutt til døde ved kirka denne natta i 1991. Så stilnet medieinteressen. Gjerningsmannen var død. Han drepte seg selv etter å ha tatt livet av konstablene. For folk flest gikk den dramatiske natta i glemmeboka.
Gunnar Gjone har ikke glemt et eneste sekund.
Nå står han på Folkets hus i Sandefjord, foran kollegaer, kommuneledelse, politi, tillitsvalgte og andre interesserte. Han forteller en historie som er like aktuell i dag, 30 år etter drapene. En historie om å følge opp ansatte og konsekvensene av ikke å gjøre det.
VÅKNER OM NATTA
Gunnar Gjone forteller detaljrikt fra natta til 6. november 1991, om posisjoner og hendelsesforløp. Hvem som kjørte utrykningsbilen, hvem som satt i midten. Hvor han og kollegaene sto hvert sekund av hendelsen. Størrelsen på smijernsnøkkelen til kirkedøra.
Hva han tenkte, hva han i ettertid drømmer når han bråvåkner om natta.
- Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har våknet om natta og drømt at jeg slo den hagla vekk fra mannen før han fikk skutt.
Han vet at han kanskje kunne klart det. Han var nemlig utdannet marinejeger med nylig fullførte pliktår. Men det kunne like gjerne endt med at han ikke sto her i dag.
VANVITTIG MANGE TANKER


































































































