Advokatbladet
16.03.2022
Høyesteretts enstemmige kjennelse i avdeling 10.2.
2022 - HR-2022-350-A - er viktig og gir veiledning om forståelsen av salærforskriften § 7 og flere bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven.
Lagmannsretten hadde lagt til grunn at det ved salærfastsettelsen ikke er adgang til å gi dekning for økt tidsbruk som skyldes dysleksi hos advokaten. Høyesterett kom til at dette var riktig forståelse av salærforskriften § 7 og forkastet anken fra advokaten. Advokaten krevde salær for 118 timers arbeid med forberedelse til en straffesak, men fikk bare betalt for 40 timer.
Han gjorde gjeldende at den økte tidsbruken skyldtes hans dysleksi, og at det innebærer indirekte diskriminering hvis det ikke tas hensyn til denne funksjonsnedsettelsen ved salærfastsettelsen.
Advokaten fikk ikke medhold. H�
Gå til medietLagmannsretten hadde lagt til grunn at det ved salærfastsettelsen ikke er adgang til å gi dekning for økt tidsbruk som skyldes dysleksi hos advokaten. Høyesterett kom til at dette var riktig forståelse av salærforskriften § 7 og forkastet anken fra advokaten. Advokaten krevde salær for 118 timers arbeid med forberedelse til en straffesak, men fikk bare betalt for 40 timer.
Han gjorde gjeldende at den økte tidsbruken skyldtes hans dysleksi, og at det innebærer indirekte diskriminering hvis det ikke tas hensyn til denne funksjonsnedsettelsen ved salærfastsettelsen.
Advokaten fikk ikke medhold. H�
