Handikapnytt
04.03.2022
Det krever sin mann eller kvinne å kreve sin rett når det gjelder brukerstyrt personlig assistanse.
- Jeg har hoppet i taket flere ganger, sier Ole Martin Nordby fra Åmot i Østerdalen til Handikapnytt.
I overført betydning, riktignok, men rullestolbrukeren føler at han er blitt mange kilo lettere. Det er 10. februar. Han har nettopp fått vite at staten ikke anker dommen der Oslo tingrett gir ham rett i at kommunen aldri skulle tatt fra ham ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Svært mye har stått på spill for 72-åringen, som pantsatte huset sitt og solgte bilen for å få råd til å ta opp kampen mot staten i retten. Innsatsen var en halv million i rene penger. Potten kunne vært tapt med et annet utfall.
- Jeg har vunnet saken, men det går bare sakte og rolig opp for meg hvor mye jeg har vunnet. Jeg har vunnet for meg selv, men i tillegg vet jeg ikke hvor mange det er som har tatt kontakt for å få informasjon, sier han.
Åmot kommune tok fra ham BPA i 2019 og gikk over til å tilby hjemmesykepleie og praktisk hjelp i stedet. Nordby klaget til fylkesmannen - den nåværende statsforvalteren - men fikk ikke medhold. I stedet støttet fylkesmannen kommunens syn om at Nordby ikke passet på rettighetene og overtidstimene til assistentene sine, og at det var problemer med kommunikasjonen og sikkerheten.
Men assistentene selv forklarte noe helt annet da de vitnet i saken. Og retten trodde rett og slett ikke på beskrivelsen fra Åmot kommune. Problemene i Nordbys BPA-ordning skyldtes først og fremst at hverken ledelsen eller assistentene kan nok om diagnosene hans - og det er kommunens ansvar, slo Oslo tingrett fast.
Flere saker
Ole Martin Nordby er ikke den første som har prøvd BPA-saken sin for retten. Den mest omtalte var fra 2020, da Hannah Lunden - som da var 19 år - anla sak mot staten for å få flere timer BPA. Hun tapte i Aust-Agder tingrett, men saken førte til en bred debatt om begrensningene i ordningen og rettigheten.
En annen kjent sak er Jon Henrik Larsen - kjent som lokalavisredaktøren med en autismespekterdiagnose - som har gått til sak mot staten for å få beholde BPA-ordningen sin og kunne bruke den i jobben som redaktør for Salangen-Nyheter. Også han tapte i tingretten, men har anket videre til Borgarting lagmannsrett.
I anken legges det vekt på rettigheten han har til BPA som likestillingsverktøy gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Historisk seier
Ole Martin Nordbys sak er historisk på den måten at han er den første til nå som har fått et rettskraftig utfall i sin favør etter å ha prøvd en BPA-sak for retten. Selv om dommen først og fremst har betydning for Nordby selv, mener advokaten han at den trolig får betydning for andre i sammenlignbare situasjoner.
- Andre avgjørelser hvor retten vurderer om en kommune har gjort nok for å oppfylle brukerens krav på BPA-organisering eller om slik organisering ville stride mot arbeidsmiljøloven, finnes ikke. I en slik situasjon kan en tingrettsavgjørelse få større betydning enn ellers. Kort og godt sagt er det naturlig at kommuner som befinner seg i situasjonen Åmot kommune gjorde, ser hen til dommen før de fatter samme vedtak, sier advokat Andreas Seehusen Karlsbakk hos Elden Advokatfirma.
Han er godt fornøyd med dommen på vegne av sin klient:
- Dommen er klar og gir Nordby medhold fullt ut. Nordby har kjempet en kamp mot systemet over flere år, og han opplever først nå at han har blitt hørt og forstått, sier han.
Pasient- og brukerombud i hele Norge har fulgt Ole Martin Nordbys sak nøye for å se hva den kan bety for andre BPA-saker.
- Dommen tydeliggjør kommunens plikter, arbeidsgivers plikter og pasientens rettigheter, sier Jannicke Bruvik.
Hun er koordinerende pasient- og brukerombud - altså den som uttaler seg på vegne av ombudene på landsbasis.
- At en person kan være vanskelig eller ha en vanskelig problemstilling, har ikke noe å si for retten til hverken helsehjelp eller BPA. Hvis man har en diagnose eller noe som kan være vanskelig å arbeide med, er det noe som kommunen skal ta hensyn til og legge til rette for, sier Bruvik.
Stadig flere klager
Etter at BPA ble tatt inn i loven som en individuell rettighet for mennesker med såkalt store behov - og kommunene fikk en plikt til å tilby tjenester organisert som BPA - er det blitt stadig flere klagesaker. Bare et fåtall havner i rettsvesenet, slik som Ole Martin Nordbys sak Statsforvalteren
Gå til medietI overført betydning, riktignok, men rullestolbrukeren føler at han er blitt mange kilo lettere. Det er 10. februar. Han har nettopp fått vite at staten ikke anker dommen der Oslo tingrett gir ham rett i at kommunen aldri skulle tatt fra ham ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Svært mye har stått på spill for 72-åringen, som pantsatte huset sitt og solgte bilen for å få råd til å ta opp kampen mot staten i retten. Innsatsen var en halv million i rene penger. Potten kunne vært tapt med et annet utfall.
- Jeg har vunnet saken, men det går bare sakte og rolig opp for meg hvor mye jeg har vunnet. Jeg har vunnet for meg selv, men i tillegg vet jeg ikke hvor mange det er som har tatt kontakt for å få informasjon, sier han.
Åmot kommune tok fra ham BPA i 2019 og gikk over til å tilby hjemmesykepleie og praktisk hjelp i stedet. Nordby klaget til fylkesmannen - den nåværende statsforvalteren - men fikk ikke medhold. I stedet støttet fylkesmannen kommunens syn om at Nordby ikke passet på rettighetene og overtidstimene til assistentene sine, og at det var problemer med kommunikasjonen og sikkerheten.
Men assistentene selv forklarte noe helt annet da de vitnet i saken. Og retten trodde rett og slett ikke på beskrivelsen fra Åmot kommune. Problemene i Nordbys BPA-ordning skyldtes først og fremst at hverken ledelsen eller assistentene kan nok om diagnosene hans - og det er kommunens ansvar, slo Oslo tingrett fast.
Flere saker
Ole Martin Nordby er ikke den første som har prøvd BPA-saken sin for retten. Den mest omtalte var fra 2020, da Hannah Lunden - som da var 19 år - anla sak mot staten for å få flere timer BPA. Hun tapte i Aust-Agder tingrett, men saken førte til en bred debatt om begrensningene i ordningen og rettigheten.
En annen kjent sak er Jon Henrik Larsen - kjent som lokalavisredaktøren med en autismespekterdiagnose - som har gått til sak mot staten for å få beholde BPA-ordningen sin og kunne bruke den i jobben som redaktør for Salangen-Nyheter. Også han tapte i tingretten, men har anket videre til Borgarting lagmannsrett.
I anken legges det vekt på rettigheten han har til BPA som likestillingsverktøy gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Historisk seier
Ole Martin Nordbys sak er historisk på den måten at han er den første til nå som har fått et rettskraftig utfall i sin favør etter å ha prøvd en BPA-sak for retten. Selv om dommen først og fremst har betydning for Nordby selv, mener advokaten han at den trolig får betydning for andre i sammenlignbare situasjoner.
- Andre avgjørelser hvor retten vurderer om en kommune har gjort nok for å oppfylle brukerens krav på BPA-organisering eller om slik organisering ville stride mot arbeidsmiljøloven, finnes ikke. I en slik situasjon kan en tingrettsavgjørelse få større betydning enn ellers. Kort og godt sagt er det naturlig at kommuner som befinner seg i situasjonen Åmot kommune gjorde, ser hen til dommen før de fatter samme vedtak, sier advokat Andreas Seehusen Karlsbakk hos Elden Advokatfirma.
Han er godt fornøyd med dommen på vegne av sin klient:
- Dommen er klar og gir Nordby medhold fullt ut. Nordby har kjempet en kamp mot systemet over flere år, og han opplever først nå at han har blitt hørt og forstått, sier han.
Pasient- og brukerombud i hele Norge har fulgt Ole Martin Nordbys sak nøye for å se hva den kan bety for andre BPA-saker.
- Dommen tydeliggjør kommunens plikter, arbeidsgivers plikter og pasientens rettigheter, sier Jannicke Bruvik.
Hun er koordinerende pasient- og brukerombud - altså den som uttaler seg på vegne av ombudene på landsbasis.
- At en person kan være vanskelig eller ha en vanskelig problemstilling, har ikke noe å si for retten til hverken helsehjelp eller BPA. Hvis man har en diagnose eller noe som kan være vanskelig å arbeide med, er det noe som kommunen skal ta hensyn til og legge til rette for, sier Bruvik.
Stadig flere klager
Etter at BPA ble tatt inn i loven som en individuell rettighet for mennesker med såkalt store behov - og kommunene fikk en plikt til å tilby tjenester organisert som BPA - er det blitt stadig flere klagesaker. Bare et fåtall havner i rettsvesenet, slik som Ole Martin Nordbys sak Statsforvalteren
