Arkitektur N
02.03.2022
En lunsj med Aud Dalseg, Toril Mugaas og Eva Madshus er et møte med norsk utstillingshistorie i levende live.
Utstilling Universitetsmuseet i Bergen, Naturhistorie- Jeg skjønte at det kom til å bli et farvel til det tradisjonelle arkitekturyrket, men jeg valgte likevel å takke ja til stillingen som utstillingsleder og nestleder i Norsk Arkitekturmuseum i 1997, sier Eva Madshus.
- Mine skapende evner kunne antagelig komme bedre til nytte ved å stille ut den beste arkitekturen på en god måte enn ved å fortsette på arkitektkontoret der jeg var ansatt. Jeg håpet å kunne bidra til å heve nivået på norsk arkitektur.
- Jeg så det annerledes, sier Aud Dalseg. - Jeg fikk veldig respekt for dem som skapte tingene, selv om jeg ikke alltid selv likte det jeg stilte ut. Men tanken om å stille ut det beste var ikke ledende for meg. Jeg tenkte veldig mye på dem som hadde laget tingene jeg skulle vise frem og forsøkte å respektere dem. Derfor plasserte jeg ofte de mindre gode produktene sentralt i rommet og de beste langt bak. Da favnet man hele rommet sett fra inngangsdøren. Førsteinntrykket er viktig.
Vi befinner oss i en lys, vakker leilighet i OBOS' borettslag Casinetto rett vest for Frognerparken. Interiøret er spekket med kunst og norske designklassikere Aud Dalseg har skaffet gjennom de førti årene hun har bodd her. Nå har hun invitert til samtale om faget hun og de to gjestene hennes har viet hele sine yrkesaktive liv til, nemlig utstillingene.
Spørsmålet jeg stilte, var motivasjonen bak å velge akkurat denne retningen innenfor arkitekturen. Og selv om alle tre mener at tilfeldigheter spiller inn, er det også tydelig at de hver på sitt vis fant et handlingsrom her som ikke fantes på samme måter andre steder i faget.
- Jeg lærte så veldig mye, sier Toril Mugaas. - Og mine aller beste minner knytter seg til samarbeid. I en tiårsperiode fra 1990 til 1999 var Sosialantropologisk institutt ved Blindern og Etnografisk museum slått sammen som en felles enhet. I disse årene var vi et team på opptil ti mennesker som diskuterte utstillinger i fellesskap. Jeg hadde en naturlig plass ved bordet og jeg husker disse diskusjonene som del av et sterkt universitetsmiljø med virkelig glede. Jeg fikk tilgang til så mye kunnskap. Og det var så motiverende å forsøke å bringe den videre.
Mugaas forteller at selv om det visuelle med form og komposisjon var selve faget hennes, bestod jobben av så mye mer enn å innrede utstillingssaler og designe montre.
- Jeg skulle formidle forskning om liv i fremmende kulturer. Og i den forbindelsen var abstrakte begreper som ritualer, tro og det å vise respekt for det som ble stilt ut minst like sentrale som at objektene skulle inngå i formalt vellykkede komposisjoner.
Utstillingshistorien samlet rundt ett bord. Det er på dette tidspunktet naturlig å gjøre en formell introduksjon av de tre damene jeg sitter til bords med. Sammen utgjør de langt på vei hovedtyngden av norsk utstillingsarkitektur helt fra midten av 1900-tallet og frem til i dag. Gjennom sin faglige integritet - og ved at de i mange tiår besatte dette snevre fagfeltets viktigste stillinger.
Mange arkitekter og besøkende vil kjenne Eva Madshus som utstillingsansvarlig i Arkitekturmuseet helt fra de første årene i Kongens gate 4, via opprettelsen med Nasjonalmuseet i 2003 og åpningen av Nasjonalmuseet - Arkitektur i 2008 og frem til 2020.
Toril Mugaas var utdannet interiørarkitekt ved Kunst- og håndverksskolen (SHKS) i Oslo, og arbeidet i over 30 år med utstillingene på Etnografisk museum, senere sammenslått til Kulturhistorisk Museum, ved Tullinløkka.
Mens Aud Dalseg, som også er utdannet fra SHKS, begynte sin karriere i Designcentrum som holdt til i Ind-Eks-Huset den gang det lå splitter nytt ved Solli plass på starten av 1960-tallet. Siden har hun hatt ansvar for over 400 utstillinger blant annet for Norske Brukskunstnere, Norsk form og til sist Doga.
Kraftsenteret i Kongens gate 4. I et lite fagfelt har det jo heller ikke vært til å unngå at dette ikke akkurat er første gangen disse tre treffer på hverandre. Særlig Dalseg og Madsh
Gå til mediet- Mine skapende evner kunne antagelig komme bedre til nytte ved å stille ut den beste arkitekturen på en god måte enn ved å fortsette på arkitektkontoret der jeg var ansatt. Jeg håpet å kunne bidra til å heve nivået på norsk arkitektur.
- Jeg så det annerledes, sier Aud Dalseg. - Jeg fikk veldig respekt for dem som skapte tingene, selv om jeg ikke alltid selv likte det jeg stilte ut. Men tanken om å stille ut det beste var ikke ledende for meg. Jeg tenkte veldig mye på dem som hadde laget tingene jeg skulle vise frem og forsøkte å respektere dem. Derfor plasserte jeg ofte de mindre gode produktene sentralt i rommet og de beste langt bak. Da favnet man hele rommet sett fra inngangsdøren. Førsteinntrykket er viktig.
Vi befinner oss i en lys, vakker leilighet i OBOS' borettslag Casinetto rett vest for Frognerparken. Interiøret er spekket med kunst og norske designklassikere Aud Dalseg har skaffet gjennom de førti årene hun har bodd her. Nå har hun invitert til samtale om faget hun og de to gjestene hennes har viet hele sine yrkesaktive liv til, nemlig utstillingene.
Spørsmålet jeg stilte, var motivasjonen bak å velge akkurat denne retningen innenfor arkitekturen. Og selv om alle tre mener at tilfeldigheter spiller inn, er det også tydelig at de hver på sitt vis fant et handlingsrom her som ikke fantes på samme måter andre steder i faget.
- Jeg lærte så veldig mye, sier Toril Mugaas. - Og mine aller beste minner knytter seg til samarbeid. I en tiårsperiode fra 1990 til 1999 var Sosialantropologisk institutt ved Blindern og Etnografisk museum slått sammen som en felles enhet. I disse årene var vi et team på opptil ti mennesker som diskuterte utstillinger i fellesskap. Jeg hadde en naturlig plass ved bordet og jeg husker disse diskusjonene som del av et sterkt universitetsmiljø med virkelig glede. Jeg fikk tilgang til så mye kunnskap. Og det var så motiverende å forsøke å bringe den videre.
Mugaas forteller at selv om det visuelle med form og komposisjon var selve faget hennes, bestod jobben av så mye mer enn å innrede utstillingssaler og designe montre.
- Jeg skulle formidle forskning om liv i fremmende kulturer. Og i den forbindelsen var abstrakte begreper som ritualer, tro og det å vise respekt for det som ble stilt ut minst like sentrale som at objektene skulle inngå i formalt vellykkede komposisjoner.
Utstillingshistorien samlet rundt ett bord. Det er på dette tidspunktet naturlig å gjøre en formell introduksjon av de tre damene jeg sitter til bords med. Sammen utgjør de langt på vei hovedtyngden av norsk utstillingsarkitektur helt fra midten av 1900-tallet og frem til i dag. Gjennom sin faglige integritet - og ved at de i mange tiår besatte dette snevre fagfeltets viktigste stillinger.
Mange arkitekter og besøkende vil kjenne Eva Madshus som utstillingsansvarlig i Arkitekturmuseet helt fra de første årene i Kongens gate 4, via opprettelsen med Nasjonalmuseet i 2003 og åpningen av Nasjonalmuseet - Arkitektur i 2008 og frem til 2020.
Toril Mugaas var utdannet interiørarkitekt ved Kunst- og håndverksskolen (SHKS) i Oslo, og arbeidet i over 30 år med utstillingene på Etnografisk museum, senere sammenslått til Kulturhistorisk Museum, ved Tullinløkka.
Mens Aud Dalseg, som også er utdannet fra SHKS, begynte sin karriere i Designcentrum som holdt til i Ind-Eks-Huset den gang det lå splitter nytt ved Solli plass på starten av 1960-tallet. Siden har hun hatt ansvar for over 400 utstillinger blant annet for Norske Brukskunstnere, Norsk form og til sist Doga.
Kraftsenteret i Kongens gate 4. I et lite fagfelt har det jo heller ikke vært til å unngå at dette ikke akkurat er første gangen disse tre treffer på hverandre. Særlig Dalseg og Madsh


































































































