Hus & Bolig
14.02.2022
Nei, så enkelt er det ikke, men har man først forstått reglene, bestemt seg for hva man ønsker og hatt en dialog med arvtagerne, så har man kommet langt og kan senke skuldrene.
De færreste av oss ønsker konflikt når det gjelder arv. Derfor er dialog og kunnskap om arv et viktig tema. Det tror Karianne Listerud Lund som er advokat i Huseierne. Lund er ekspert på arv, holder jevnlige kurs om arv, har skrevet utallige fremtidsfullmakter med medlemmer og gir råd til medlemmer som ønsker å skrive testamente.
Spesielt komplisert kan for eksempel et sammensatt skifte fremstå, men mange vil også stille spørsmål om gaver og forskudd på arv, eller overføring av eiendom mens arvelater lever.
Lund loser oss gjennom disse punktene slik at de blir enklere å forstå.
Advokat Anne-Sofie Rolfsjord er partner i Bull&Co og en av Huseiernes samarbeidsadvokater. Hun bistår arvelatere både i en planleggingsfase for å se om det må tas grep i en arvesak, og for å opplyse om konsekvensene av et arveoppgjør. Noen ganger er Rolfsjord advokat for en av partene i en arvesak, andre ganger bistår hun flere arvtagere sammen som en nøytral rådgiver. Hun deler sine erfaringer med oss.
Begge advokatene er skjønt enige om at en åpen dialog er det beste for å unngå konflikt.
USKIFTE ELLER SAMMENSATT SKIFTE?
Å sitte i uskiftet bo betyr kort sagt at den gjenlevende ektefellen på visse betingelser får beholde hele felleseiet, og eventuelt særeiet, ut livet. Det er først ved bortgang av den gjenlevende ektefellen at arven blir fordelt på arvingene.
- Dersom man ikke skal sitte i uskiftebo, så skal det skje et sammensatt skifte mellom ektefeller og barn, forklarer advokat Karianne Listerud Lund.
Et sammensatt skifte gjennomføres i to trinn.
Først deles ektefellenes samlede formue etter reglene i ekteskapsloven, dette kaller man et fiktivt skilsmisseoppgjør. Så skal avdødes verdier i dødsboet deretter fordeles til avdødes arvinger etter arveloven.
Ved ekteskap er utgangspunktet at alle ektefellenes verdier er felleseie. Det betyr at hver av ektefellene må dele halvparten av sine verdier med den andre ved en eventuell deling som inntreffer enten ved skilsmisse eller død.
- Felleseie er bare en formuesordning, forklarer Lund.
Ordningen sier ingenting om hvem som eier hva, bare at verdiene av det hver av partene eier skal deles med en halvpart på den andre. I noen tilfeller vil den ene ektefellen måtte dele mye, mens den andre lite eller ingenting.
- Dersom ektefellene ønsker at noe skal holdes utenfor delingen ved skilsmisse eller død, må de enten kreve skjevdeling av felleseieverdier, eller så må det foreligge særeie, og et særeie må avtales gjennom en ektepakt for å være gyldig, understreker hun.
Et ektepar kan avtale særeie for hele eller deler av formuen, og også avtale tidsbegrenset særeie, for eksempel fem år frem i tid, eller til man får felles barn.
DELING ETTER ARVELOVEN
Ektefelle har krav på ½ av avdøde ektefelles verdier, når han eller hun ikke etterlater seg livsarvinger, men bare øvrige slekts arvinger. Sikret minstearv til gjenlevende ektefelle er på 6 G dersom det er lite verdier i dødsboet. Resten går til øvrige arvinger, om noe annet ikke er spesifisert i et testament. G er grunnbeløpet i folketrygden og den reguleres hvert år.
- Dersom avdøde har livsarvinger, har gjenlevende ektefelle krav på ¼ av avdødes verdier. Minstearven i dette tilfellet er på 4G dersom det er lite verdier, mens resten går til livsarvingene, om det ikke er spesifisert noe annet i testament, forteller Lund.
Dersom det er testament, begrenses testasjonsretten både av ektefellearven og barnas pliktdelsarv. Barnas p
Gå til medietSpesielt komplisert kan for eksempel et sammensatt skifte fremstå, men mange vil også stille spørsmål om gaver og forskudd på arv, eller overføring av eiendom mens arvelater lever.
Lund loser oss gjennom disse punktene slik at de blir enklere å forstå.
Advokat Anne-Sofie Rolfsjord er partner i Bull&Co og en av Huseiernes samarbeidsadvokater. Hun bistår arvelatere både i en planleggingsfase for å se om det må tas grep i en arvesak, og for å opplyse om konsekvensene av et arveoppgjør. Noen ganger er Rolfsjord advokat for en av partene i en arvesak, andre ganger bistår hun flere arvtagere sammen som en nøytral rådgiver. Hun deler sine erfaringer med oss.
Begge advokatene er skjønt enige om at en åpen dialog er det beste for å unngå konflikt.
USKIFTE ELLER SAMMENSATT SKIFTE?
Å sitte i uskiftet bo betyr kort sagt at den gjenlevende ektefellen på visse betingelser får beholde hele felleseiet, og eventuelt særeiet, ut livet. Det er først ved bortgang av den gjenlevende ektefellen at arven blir fordelt på arvingene.
- Dersom man ikke skal sitte i uskiftebo, så skal det skje et sammensatt skifte mellom ektefeller og barn, forklarer advokat Karianne Listerud Lund.
Et sammensatt skifte gjennomføres i to trinn.
Først deles ektefellenes samlede formue etter reglene i ekteskapsloven, dette kaller man et fiktivt skilsmisseoppgjør. Så skal avdødes verdier i dødsboet deretter fordeles til avdødes arvinger etter arveloven.
Ved ekteskap er utgangspunktet at alle ektefellenes verdier er felleseie. Det betyr at hver av ektefellene må dele halvparten av sine verdier med den andre ved en eventuell deling som inntreffer enten ved skilsmisse eller død.
- Felleseie er bare en formuesordning, forklarer Lund.
Ordningen sier ingenting om hvem som eier hva, bare at verdiene av det hver av partene eier skal deles med en halvpart på den andre. I noen tilfeller vil den ene ektefellen måtte dele mye, mens den andre lite eller ingenting.
- Dersom ektefellene ønsker at noe skal holdes utenfor delingen ved skilsmisse eller død, må de enten kreve skjevdeling av felleseieverdier, eller så må det foreligge særeie, og et særeie må avtales gjennom en ektepakt for å være gyldig, understreker hun.
Et ektepar kan avtale særeie for hele eller deler av formuen, og også avtale tidsbegrenset særeie, for eksempel fem år frem i tid, eller til man får felles barn.
DELING ETTER ARVELOVEN
Ektefelle har krav på ½ av avdøde ektefelles verdier, når han eller hun ikke etterlater seg livsarvinger, men bare øvrige slekts arvinger. Sikret minstearv til gjenlevende ektefelle er på 6 G dersom det er lite verdier i dødsboet. Resten går til øvrige arvinger, om noe annet ikke er spesifisert i et testament. G er grunnbeløpet i folketrygden og den reguleres hvert år.
- Dersom avdøde har livsarvinger, har gjenlevende ektefelle krav på ¼ av avdødes verdier. Minstearven i dette tilfellet er på 4G dersom det er lite verdier, mens resten går til livsarvingene, om det ikke er spesifisert noe annet i testament, forteller Lund.
Dersom det er testament, begrenses testasjonsretten både av ektefellearven og barnas pliktdelsarv. Barnas p
