- Det er et problem for fagenes utvikling at de domineres av menn, sier Svein Stølen, prodekan og likestillingansvarlig på dette fakultetet. Nå har de satt igang flere tiltak for å få kvinner på professornivå.
Ledelsen omtaler problemet som saksing, altså at det er mange kvinner som begynner å studere ved fakultetet, men at de faller av på vei opp til professornivå. Et annet problem er at det er et kjønnet faghierarki mellom og innenfor fagene.
Fakultetet har nå opprettet en gruppe på åtte unge, kvinnelige forskere ved Instituttet for Biovitenskap (IBV), som skal følges opp spesielt. En av dem er Cinzia Progida.
Viktig å ta debatten
Progida er italiensk, men har arbeidet som forsker på IBV i åtte år. Her forsker hun på celler, både innsiden av cellene og cellebevegelser.
Hun sier hun setter pris på oppfølgingstiltaket, og at hun ble glad da hun fikk høre at hun var en av åtte utvalgte.
- Jeg synes dette er et bra tiltak, og jeg tror det er en god måte å støtte kvinner som ønsker en karriere i forskning, sier Progida.
Gjennom oppfølgingstiltaket får de åtte kvinnene spesiell veiledning, såvel som et forum der de kan diskutere faglige problemstillinger.
Gjennom ordningen har Progida også fått finansiell støtte til å arrangere en internasjonal konferanse om forskningsområdet hennes.
- Jeg har fått denne oppfølgingen i et par år nå, og jeg føler det har vært til stor hjelp, sier hun.
Når det kommer til spørsmålet om hvorfor det er så kvinner i forsker- og professorstillinger på fakultetet, har ikke Progida noen klare svar.
- Det er vanskelig å si noe om hvorfor det er sånn, men jeg tror kanskje forskning er et krevende yrke for mange, og kanskje spesielt kvinner. Det krever mye innsats, og selv når du er ferdig på jobb fortsetter du å tenke på problemene og utfordringene du har foran deg. I tillegg er det en usikker karrierevei som kanskje blir en
