Arkitektnytt
19.11.2021
Vi er i en ny gjenreisningstid, hvor det er på tide at arkitekter tar et større samfunnsansvar, mener den nye arkitekturdekanen ved NTNU, Marianne Skjulhaug.
Som datter av en gartner vokste Marianne Skjulhaug naturligvis opp i Ås. Faren jobbet i klimalaboratoriet ved Norges landbrukshøgskole (NLH) og forsket på hvordan man kan utvikle planter for bestemte klima, som gress som bedre tåler kulde. Hun valgte riktignok ikke å følge i farens fotspor, selv om hun først tok fag i landskapsarkitektur ved NLH, men mener likevel at avstanden mellom farens fagområde og hennes eget kommer stadig nærmere hverandre.
- Økologien kommer tettere og tettere på arkitekturfaget, det er det ingen tvil om. Når vi snakker om hva en arkitekt i dag må kunne, så er kunnskap om økologi og samspillet mellom naturen og det bygde helt sentralt. Det har jo alltid vært der, men nå er det ingen vei utenom, selv om vi har latt som noe annet en stund, sier Skjulhaug, som i august begynte som dekan ved Fakultet for arkitektur og design.
Da hun skjønte at hun måtte flytte hjemmefra bar det imidlertid til Trondheim, NTH og arkitekturstudiet.
- Jeg har alltid vært veldig opptatt av, og det tror jeg egentlig alle mennesker er, at vi er kropper i rom. Sted og rom har alltid virket sterkt på meg, jeg har alltid vært opptatt av å lage rom og romlige situasjoner rundt meg. Jeg tror det er et veldig menneskelig utgangspunkt. Sånn sett tenker jeg at det å bli arkitekt ligger veldig tett på det å være menneske.
UTFORDRENDE ARBEIDSMILJØ
Et av spørsmålene som diskuteres i utviklingen av arkitekturstudiet ved NTNU, er hvordan man forholder seg til tverrfaglighet. Arkitektnytt har tidligere skrevet om hvordan faglige uenigheter ved fakultetet, og rundt dekanstillingen, har dreid seg blant annet om en skepsis og bekymring for at satsing på tverrfaglighet skal stjele tid og krefter fra det klassiske byggende arkitektfaget.
Det var nemlig ikke bare lett å få ansatt ny dekan ved fakultetet. Da et nytt åremål skulle innledes, ble daværende dekan Fredrik Shetelig, som ønsket en ny periode, utfordret av den interne kandidaten Lise Linge. I desember 2020 trakk Shetelig imidlertid kandidaturet sitt, og det samme gjorde Linge. Shetelig hadde da vært åpen om det utfordrende arbeidsmiljøet ved fakultetet, blant annet større arbeidslivskonflikter ved Kunstakademiet i Trondheim. I en arbeidsmiljøundersøkelse utført ved NTNU fikk fakultetet lavest score av samtlige fakulteter.
Skjulhaug tar tilsynelatende utfordringene med knusende ro.
- At det er faglig uenighet innenfor et fakultet og programmer tenker jeg egentlig bare er sunt og riktig. Men hvis det fører til at man ikke snakker sammen, eller ikke utvikler en helhet i fellesskap, så er det jo ikke bra. Men det oppfatter jeg virkelig ikke at er tilfellet i Trondheim.
- Arkitektutdannelsene i Norden anlegger et bredt perspektiv. Man utdanner arkitekter som egentlig kan gå inn i veldig mange ulike roller, og det er i liten grad introdusert spesialisering. Det er nok en diskusjon som må føres en stund, for å finne ut om en større eller mindre grad av spesialisering er å foretrekke, sier Skjulhaug.
At hun har en «særdeles solid og relevant bakgrunn for stillingen som dekan», slik rektor Anne Borg sa da ansettelsen ble
Gå til mediet- Økologien kommer tettere og tettere på arkitekturfaget, det er det ingen tvil om. Når vi snakker om hva en arkitekt i dag må kunne, så er kunnskap om økologi og samspillet mellom naturen og det bygde helt sentralt. Det har jo alltid vært der, men nå er det ingen vei utenom, selv om vi har latt som noe annet en stund, sier Skjulhaug, som i august begynte som dekan ved Fakultet for arkitektur og design.
Da hun skjønte at hun måtte flytte hjemmefra bar det imidlertid til Trondheim, NTH og arkitekturstudiet.
- Jeg har alltid vært veldig opptatt av, og det tror jeg egentlig alle mennesker er, at vi er kropper i rom. Sted og rom har alltid virket sterkt på meg, jeg har alltid vært opptatt av å lage rom og romlige situasjoner rundt meg. Jeg tror det er et veldig menneskelig utgangspunkt. Sånn sett tenker jeg at det å bli arkitekt ligger veldig tett på det å være menneske.
UTFORDRENDE ARBEIDSMILJØ
Et av spørsmålene som diskuteres i utviklingen av arkitekturstudiet ved NTNU, er hvordan man forholder seg til tverrfaglighet. Arkitektnytt har tidligere skrevet om hvordan faglige uenigheter ved fakultetet, og rundt dekanstillingen, har dreid seg blant annet om en skepsis og bekymring for at satsing på tverrfaglighet skal stjele tid og krefter fra det klassiske byggende arkitektfaget.
Det var nemlig ikke bare lett å få ansatt ny dekan ved fakultetet. Da et nytt åremål skulle innledes, ble daværende dekan Fredrik Shetelig, som ønsket en ny periode, utfordret av den interne kandidaten Lise Linge. I desember 2020 trakk Shetelig imidlertid kandidaturet sitt, og det samme gjorde Linge. Shetelig hadde da vært åpen om det utfordrende arbeidsmiljøet ved fakultetet, blant annet større arbeidslivskonflikter ved Kunstakademiet i Trondheim. I en arbeidsmiljøundersøkelse utført ved NTNU fikk fakultetet lavest score av samtlige fakulteter.
Skjulhaug tar tilsynelatende utfordringene med knusende ro.
- At det er faglig uenighet innenfor et fakultet og programmer tenker jeg egentlig bare er sunt og riktig. Men hvis det fører til at man ikke snakker sammen, eller ikke utvikler en helhet i fellesskap, så er det jo ikke bra. Men det oppfatter jeg virkelig ikke at er tilfellet i Trondheim.
- Arkitektutdannelsene i Norden anlegger et bredt perspektiv. Man utdanner arkitekter som egentlig kan gå inn i veldig mange ulike roller, og det er i liten grad introdusert spesialisering. Det er nok en diskusjon som må føres en stund, for å finne ut om en større eller mindre grad av spesialisering er å foretrekke, sier Skjulhaug.
At hun har en «særdeles solid og relevant bakgrunn for stillingen som dekan», slik rektor Anne Borg sa da ansettelsen ble
