Fagpressenytt

Fôrblandere blir stadig mer vanlig også her til lands, ettersom fôrbehovet har økt markant med større besetninger. Det er nok særlig leksibiliteten og muligheten for mer sammensatt fôring, i tillegg til det å kunne blande ulike grovfôrkvaliteter som har økt interessen for fôrblandere. Alle som har prøvd seg på fôring av hele rundballer eller silohiv enten direkte på fôrbrettet eventuelt i fôrhekker i forbindelse med tilleggsfôring på beite har sett at dyra velger det beste fôret først. Da lavest rangerte må ta til takke med det som blir igjen etter at den dominante delen av flokken har fått sitt. Det er ikke vanskelig å tenke seg hva som skjer med ytelsen hvis man fôrer opp det beste fôret først og så må over på dårligere grovfôr.

Sortering også etter blanding
Filosofien bak fôrblanderen er at alle kyr skal få i seg samme fôrsammensetning hver gang de oppsøker fôrbrettet. Det å blande sammen ulike grovfôrkvaliteter, eventuelle andre fôrmidler og kanskje til og med en del av kraftfôret i en fôrblander, kan absolutt være positivt for både fôropptak, vommiljø og fôrutnyttelse. Gjort rett er dette selvsagt riktig. Dessverre kan det være lang vei mellom liv og lære her som på mange andre områder.

Kontroll på tørrstoffet
All fôrplanlegging bør foregå på tørrstoffbasis. Det aller viktigste er å ha kontroll på tørrstoffinnholdet i alle fôrmidlene. Jo våtere fôret er, og jo større mengder som inngår i blandinga, desto viktigere er det å ha et godt estimat på tørrstoffprosenten. Det er ikke nødvendig med mil