NTL-magasinet
06.10.2021
Ruben A. Pettersen er levende opptatt av den globale klimakrisa. I Romeriksåsen beskjeftiger økologen seg med hvordan endringene påvirker ørretens første leveår.
- Den elva har jeg restaurert.
Økologen hopper ut av den godt brukte Volvoen som blir stående midt på skogsbilveien.
- Ser du den kulpen der. Den har vi gravd ut for at ørreten skal ha et sted å være.
Han peker på en liten, sildrende bekk. Ofte bukter vannveier seg gjennom landskapet, men her renner vannet ganske så snorrett. Ypperlig til tømmerfløting i gamle dager, men ikke optimalt for å sørge for yrende fiskeliv. For noen år siden tok økolog Ruben A. Pettersen affære. Han gjenskapte en naturlig kulp hvor ørreten kan gyte og leve sine første leveår.
Den skyfrie, blå himmelen speiler seg i vannoverflaten. Plutselig vaker det en og to ganger. At fisken er tilbake og snapper etter fluer, varmer et forskerhjerte.
Ruben A. Pettersen (47) ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har en doktorgrad i økologi. I hele sitt voksne liv har han undersøkt hvordan naturen og klimaet stadig forandrer seg. FNs rapport om at klimaendringene går raskere, er mer intense og irreversible, kom ikke som et sjokk på NIBIO-forskeren og NTL-medlemmet.
- Det er ganske rart at samfunnet vårt ikke var bedre forberedt på en pandemi. Vi blir bare flere og flere mennesker som levere tettere og tettere på dyrene. Neste gang kan smitten komme fra mus. Katter er kjæledyr, og de spiser mus og rotter.
Forsker på ørretbekker
Denn
Les opprinnelig artikkelØkologen hopper ut av den godt brukte Volvoen som blir stående midt på skogsbilveien.
- Ser du den kulpen der. Den har vi gravd ut for at ørreten skal ha et sted å være.
Han peker på en liten, sildrende bekk. Ofte bukter vannveier seg gjennom landskapet, men her renner vannet ganske så snorrett. Ypperlig til tømmerfløting i gamle dager, men ikke optimalt for å sørge for yrende fiskeliv. For noen år siden tok økolog Ruben A. Pettersen affære. Han gjenskapte en naturlig kulp hvor ørreten kan gyte og leve sine første leveår.
Den skyfrie, blå himmelen speiler seg i vannoverflaten. Plutselig vaker det en og to ganger. At fisken er tilbake og snapper etter fluer, varmer et forskerhjerte.
Ruben A. Pettersen (47) ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har en doktorgrad i økologi. I hele sitt voksne liv har han undersøkt hvordan naturen og klimaet stadig forandrer seg. FNs rapport om at klimaendringene går raskere, er mer intense og irreversible, kom ikke som et sjokk på NIBIO-forskeren og NTL-medlemmet.
- Det er ganske rart at samfunnet vårt ikke var bedre forberedt på en pandemi. Vi blir bare flere og flere mennesker som levere tettere og tettere på dyrene. Neste gang kan smitten komme fra mus. Katter er kjæledyr, og de spiser mus og rotter.
Forsker på ørretbekker
Denn
