Arkitektur N
24.09.2021
Om hvordan aktiv byutvikling og bevaring av kulturminnene i Brugata kan bidra til trygghetsskapende tiltak i et av Norges mest belastede byområder.
Vaterland er i dag en del av Oslos handelssentrum. Området er stadig i forandring, slik det alltid vil være i en by. Til tross for dette klarte Brugata å sno seg unna den massive saneringen i området på 60-tallet, og er i dag bevart omtrent slik den framstod rundt 1900, med noen unntak. Gata er relativt kort, ligger midt i Oslo og består av flere mindre, uavhengige butikker, serveringssteder og noen få boliger. Brugata er også belastet med Oslos åpne rusmiljø, og det finnes flere beslektede utfordringer i området.
Hva bebyggelsen angår, finner vi i Brugata bevarte fragmenter etter de såkalte bondehandelsgårdene. Disse var i sin tid et spesielt karaktertrekk i området. Verneverdiene disse gårdene besitter kan i dag være viktige for opparbeidelse av ny identitet og tilhørighet, som igjen kan ha en innvirkning på trygghetsfølelsen. Men dette forutsetter at historiske kvaliteter, verdier og muligheter synliggjøres bedre. Med bakgrunn i denne problemstillingen ønsker jeg i denne artikkelen å se på kriminalitetsforebyggende tiltak i forbindelse med utviklingen av offentlige byrom i Oslo. Teksten bygger på min masteroppgave fra AHO (2020).
Vaterland inn i fremtiden. I 2021 er diskusjonen om Vaterlands fremtid igjen aktuell, akkurat slik den var det på 1930- og 1960-tallet, og ikke minst på 70- og 1980-tallet, da man ikke ble enige om hva området skulle brukes til.
På eiendoms- og utviklersiden er det store ambisjoner og planer for området. Det er flere igangsatte og pågående plansaker og prosjekter. Her skal det bygges og investeres, både fra privat og offentlig sektor. Olav Thon-gruppen er en sterk aktør når det gjelder fremtidig bruk og forvaltning av næringseiendom i området. Thon Eiendomsselskap planlegger blant annet å bygge hotell, konferansesenter og boliger i kvartalet mellom Brugata, Lybekkergata og Storgata. På Lilletorget er det planer om ny bebyggelse som hovedsakelig skal inneholde kontorplasser.1 I tillegg til Thons planer, pågår det prosesser tett opp til Brugata, som for eksempel oppgradering av Storgata, og nye planer for Oslo Spektrum og hotell Plaza. De nye planene i området har fått mye kritikk, blant annet fra byantikvaren og kommunen. Noe av kritikken har gått ut på at den nye bebyggelsen blir for høy. Det har også kommet kritikk mot at det er tilrettelagt for få boliger.
Nye prosjekter på Grønland er også igangsatt, blant annet konseptet "Super Grønland", som er en aktivitetspark for barn i og rundt Olafiagangen. Brugata ligger midt imellom alle disse nye prosjektene.
Samtidig ligger det kulturminner av høy verdi tett opp til disse planene. En eventuell ny bebyggelse vil dermed påvirke kulturminnene hvis de ikke blir godt nok ivaretatt. For å forstå området Vaterland er det derfor viktig å ha kunnskap om områdets historiske utvikling. Kulturminnene i Brugata er viktige og har verdi i seg selv - men de kan også være en ressurs for selve området på andre måter.
Kulturminnene i Brugata. I dag består Brugata av en kombinasjon av forskjellige bygninger med ulik alder og vernestatus. Gatestubben er den eneste gjenværende gata fra før saneringen. Brugata som gatemiljø karakteriseres i dag hovedsakelig av en eldre bygningsmasse i mur på 2-4 etasjer fra slutten av 1800-tallet. Bygningene er enten vernet etter plan- og bygningsloven, eller kommunalt listeført av Byantikvaren i Oslo, og står på Gul liste.
I Brugata nr. 3. finnes det rester etter en bondehandelsgård fra 1700-tallet inne i en lukket bakgård, og et gittervindu er antakelig restene etter en fyllearrest. I Brugata 14 finner vi i dag Queens Pub, musikk og sportsbar. Begge disse adressene huser noen bevarte rester etter strøkets tidlige typiske bebyggelse, de nevnte bondehandelsgårdene. Disse bygningene har dermed en lokal og historisk verdi. De er ikke lengere bevart i sin opprinnelige form, men informasjonen vi får fra de gjenværende fragmentene er representative for bondehandel-perioden. For de fleste er det nok vanskelig å trekke de historiske linjene helt tilbake til bondehandelstiden i Brugata, men i fremtiden kan disse viktige kulturhistoriske bygningene fungere som identitetsmarkører. De bør derfor
Gå til medietHva bebyggelsen angår, finner vi i Brugata bevarte fragmenter etter de såkalte bondehandelsgårdene. Disse var i sin tid et spesielt karaktertrekk i området. Verneverdiene disse gårdene besitter kan i dag være viktige for opparbeidelse av ny identitet og tilhørighet, som igjen kan ha en innvirkning på trygghetsfølelsen. Men dette forutsetter at historiske kvaliteter, verdier og muligheter synliggjøres bedre. Med bakgrunn i denne problemstillingen ønsker jeg i denne artikkelen å se på kriminalitetsforebyggende tiltak i forbindelse med utviklingen av offentlige byrom i Oslo. Teksten bygger på min masteroppgave fra AHO (2020).
Vaterland inn i fremtiden. I 2021 er diskusjonen om Vaterlands fremtid igjen aktuell, akkurat slik den var det på 1930- og 1960-tallet, og ikke minst på 70- og 1980-tallet, da man ikke ble enige om hva området skulle brukes til.
På eiendoms- og utviklersiden er det store ambisjoner og planer for området. Det er flere igangsatte og pågående plansaker og prosjekter. Her skal det bygges og investeres, både fra privat og offentlig sektor. Olav Thon-gruppen er en sterk aktør når det gjelder fremtidig bruk og forvaltning av næringseiendom i området. Thon Eiendomsselskap planlegger blant annet å bygge hotell, konferansesenter og boliger i kvartalet mellom Brugata, Lybekkergata og Storgata. På Lilletorget er det planer om ny bebyggelse som hovedsakelig skal inneholde kontorplasser.1 I tillegg til Thons planer, pågår det prosesser tett opp til Brugata, som for eksempel oppgradering av Storgata, og nye planer for Oslo Spektrum og hotell Plaza. De nye planene i området har fått mye kritikk, blant annet fra byantikvaren og kommunen. Noe av kritikken har gått ut på at den nye bebyggelsen blir for høy. Det har også kommet kritikk mot at det er tilrettelagt for få boliger.
Nye prosjekter på Grønland er også igangsatt, blant annet konseptet "Super Grønland", som er en aktivitetspark for barn i og rundt Olafiagangen. Brugata ligger midt imellom alle disse nye prosjektene.
Samtidig ligger det kulturminner av høy verdi tett opp til disse planene. En eventuell ny bebyggelse vil dermed påvirke kulturminnene hvis de ikke blir godt nok ivaretatt. For å forstå området Vaterland er det derfor viktig å ha kunnskap om områdets historiske utvikling. Kulturminnene i Brugata er viktige og har verdi i seg selv - men de kan også være en ressurs for selve området på andre måter.
Kulturminnene i Brugata. I dag består Brugata av en kombinasjon av forskjellige bygninger med ulik alder og vernestatus. Gatestubben er den eneste gjenværende gata fra før saneringen. Brugata som gatemiljø karakteriseres i dag hovedsakelig av en eldre bygningsmasse i mur på 2-4 etasjer fra slutten av 1800-tallet. Bygningene er enten vernet etter plan- og bygningsloven, eller kommunalt listeført av Byantikvaren i Oslo, og står på Gul liste.
I Brugata nr. 3. finnes det rester etter en bondehandelsgård fra 1700-tallet inne i en lukket bakgård, og et gittervindu er antakelig restene etter en fyllearrest. I Brugata 14 finner vi i dag Queens Pub, musikk og sportsbar. Begge disse adressene huser noen bevarte rester etter strøkets tidlige typiske bebyggelse, de nevnte bondehandelsgårdene. Disse bygningene har dermed en lokal og historisk verdi. De er ikke lengere bevart i sin opprinnelige form, men informasjonen vi får fra de gjenværende fragmentene er representative for bondehandel-perioden. For de fleste er det nok vanskelig å trekke de historiske linjene helt tilbake til bondehandelstiden i Brugata, men i fremtiden kan disse viktige kulturhistoriske bygningene fungere som identitetsmarkører. De bør derfor