Fagpressenytt

Avlsframgangen har økt de siste 20 årene, og det er spesielt to strategiske endringer som har forårsaket dette. I 2012 blei det innført en førstegenerasjons genomisk seleksjon, GS, på NRF, Denne blei anvendt til å preselektere oksekalver inn til ungoksestasjonen på Øyer. Det førte til at testoksene hadde et høgere nivå enn tidligere. Det andre skiftet kom naturlig nok med full overgang til GS i 2016. Dette påvirka nær sagt alle faktorene i formelen for avlsframgang (se ramme).

Generasjonsintervallets lengde
Når vi jager etter å øke avlsframgangen, må vi se på alle disse faktorene og forstå sammenhengene mellom dem. Ved overgangen til GS sank sikkerheten noe på avlsverdiene til eliteoksene, mens den økte relativt mye på hunndyra. En av de viktigste endringene da vi gikk over til GS, var lengden på generasjonsintervallet.

Vi måler generasjonsintervallets lengde ved å beregne hvor langt tidsrom det er fra en kalv blir født tilbake til når foreldrene blei født. Vi deler dette gjerne opp i fire ledd. Alder på oksefedre, oksemødre, kufedre og kumødre. Under avkomsgranskinga var det bli stor forskjell. Utviklinga i disse fire elementene er vist i figur 1.

Som vi ser, e