BUSKAP
10.09.2021
Dersom arvelater har flere livsarvinger, og gir en gave til kun én av disse, oppstår spørsmålet om det skal gjøres fradrag i arven til livsarvingen som mottok gaven. Dette blir gjerne omtalt som et spørsmål om avkortning i arv på bakgrunn av forskudd på arv. Utgangspunktet i norsk arverett er at de andre arvingene ikke kan kreve at den forfordeltes arv reduseres.
Tidligere kunne arvelater ensidig bestemme at «ei monaleg gåve» gitt til en livsarving, skulle avkortes i mottakeren sin arv, jf. § 38 i den opphevede arvelova av 1972. Det skulle også foretas avkorting, dersom det ble «godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren».
Avkortning kunne etter den opphevede arveloven bestemmes (lenge) etter at gaven var gitt, og uten at gavemottakeren var klar over dette. At en gave man mottok for mange år siden, skulle bety mindre arv, kan derfor komme som en overraskelse på gavemottakeren.
Viktig endring
Gå til medietAvkortning kunne etter den opphevede arveloven bestemmes (lenge) etter at gaven var gitt, og uten at gavemottakeren var klar over dette. At en gave man mottok for mange år siden, skulle bety mindre arv, kan derfor komme som en overraskelse på gavemottakeren.
Viktig endring
