Byggfakta
07.09.2021
PROFet er en modell utviklet av SINTEF Community som baserer seg på faktiske måledata, og kan benyttes til å generere aggregerte lastprofiler for el-spesifikt og termisk energibehov for ulike nabolag og klima. Utviklingen av PROFet har fokusert på datakvalitet, og dette har gitt resultater.
Når man planlegger og dimensjonerer energisystemer for et område er man avhengig av å kjenne den aggregerte topplasten, og aller helst lastprofilen for byggene i området. Eksisterende metoder for å beregne dette benytter gjerne simuleringer, som kan avvike mye fra faktisk energibruk.Dette gjelder både når man skal planlegge energisystemer på nabolagnivå og opp til regionalt/nasjonalt nivå.
HAR UTVIKLET NY MODELL
Tidligere har man blant annet benyttet empiriske metoder som Velandermetoden, for å estimere den dimensjonerende topplasten. Denne metoden er ikke anvendelig i et moderne energisystem, da den ikke tar hensyn til nye teknologier som varmepumper og ladning av elektriske kjøretøy. Både ved å rehabilitere eksisterende bygg og bygge nye, mer energieffektive bygg i et område vil lastprofilen til området påvirkes. For å ta hensyn til effektene av mer energieffektive bygninger kan man benytte bygningsimuleringsprogrammer, men avviket mellom simulerte og målte data for energibruk i energieffektive bygg kan være stor.
PROFet (Energy demand load PROFile estimator) er en aggregert, klimaavhengig lastprofilmodell som baserer seg på faktiske måledata fra bygg. Dette gjør det mulig å estimere lastprofilen og topplasten for et område, og som samtidig tar hensyn til effekten av energieffektivisering av bygningsmassen i området. Metoden bak PROFet ble først utviklet av Karen Byskov Lindberg og har siden blitt videreutviklet av SINTEF Community. PROFet gir bedre kvalitet og høyere detaljnivå ved modellering av energibehov i et nabolag sammenlignet med andre metoder, og kan drastisk redusere tidsbruken som benyttes til dette i dag.HVA ER EGENTLIG "PROFET" OG "TREASURE"?
trEASURE er SINTEF Community's database med timebaserte energimålinger fra bygg. trEASURE består av mer enn 300 anonymiserte bygg som til sammen representerer 2.5 millioner m2 gulvareal fra flere steder i Norge. Byggene har blitt fordelt på 11 ulike bygningskategorier (både husholdninger og næringsbygg), og på tre ulike energieffektivitetsnivåer «regular», «efficient» og «very efficient», basert på deres reelle energiforbruk til romoppvarming i vintermåned
Gå til medietHAR UTVIKLET NY MODELL
Tidligere har man blant annet benyttet empiriske metoder som Velandermetoden, for å estimere den dimensjonerende topplasten. Denne metoden er ikke anvendelig i et moderne energisystem, da den ikke tar hensyn til nye teknologier som varmepumper og ladning av elektriske kjøretøy. Både ved å rehabilitere eksisterende bygg og bygge nye, mer energieffektive bygg i et område vil lastprofilen til området påvirkes. For å ta hensyn til effektene av mer energieffektive bygninger kan man benytte bygningsimuleringsprogrammer, men avviket mellom simulerte og målte data for energibruk i energieffektive bygg kan være stor.
PROFet (Energy demand load PROFile estimator) er en aggregert, klimaavhengig lastprofilmodell som baserer seg på faktiske måledata fra bygg. Dette gjør det mulig å estimere lastprofilen og topplasten for et område, og som samtidig tar hensyn til effekten av energieffektivisering av bygningsmassen i området. Metoden bak PROFet ble først utviklet av Karen Byskov Lindberg og har siden blitt videreutviklet av SINTEF Community. PROFet gir bedre kvalitet og høyere detaljnivå ved modellering av energibehov i et nabolag sammenlignet med andre metoder, og kan drastisk redusere tidsbruken som benyttes til dette i dag.HVA ER EGENTLIG "PROFET" OG "TREASURE"?
trEASURE er SINTEF Community's database med timebaserte energimålinger fra bygg. trEASURE består av mer enn 300 anonymiserte bygg som til sammen representerer 2.5 millioner m2 gulvareal fra flere steder i Norge. Byggene har blitt fordelt på 11 ulike bygningskategorier (både husholdninger og næringsbygg), og på tre ulike energieffektivitetsnivåer «regular», «efficient» og «very efficient», basert på deres reelle energiforbruk til romoppvarming i vintermåned
