NTL-magasinet
01.09.2021
To ulike reformer under den blå regjeringen har satt domstolene under hardt press. Merethe Ekerhaugen og Ranveig Øverby håper valget fører til at ostehøvelkuttene fjernes.
Det startet med ABE-reformen i 2014, året etter at Erna Solberg tok over som regjeringssjef. Budsjettene til domstolene ble, i likhet med alle andre statlige etater, underlagt et flatt kutt på 0,5 prosent, noen år høynet til 0,8 prosent. I 2017 gikk startskuddet for en reform som var direkte myntet på domstolene. Regjeringen satte ned et utvalg som skulle vurdere hvordan man kunne redusere antall domstoler.
Første reformen
- ABE-reformen har vært et kjempeproblem, slår Ekerhaugens kollega Ranveig Øverby fast.
De to forteller at det først og fremst er saksbehandlere i domstolene som har fått føle dette på kroppen, siden det er disse stillingene som i hovedsak kuttes, men at konsekvensene er vidtrekkende. For når det blir færre saksbehandlere, må dommerne ta over oppgavene, noe som går ut over den dømmende virksomhet. I tillegg vokser bunkene med restanser, forteller saksbehandlerne ved Vestre Innlandet jordskifterett. Ekerhaugen er plasstillitsvalgt, mens Øverby tidligere i flere år har vært leder av NTL Domstolene.
Ranveig Øverby har r
Les opprinnelig artikkelFørste reformen
- ABE-reformen har vært et kjempeproblem, slår Ekerhaugens kollega Ranveig Øverby fast.
De to forteller at det først og fremst er saksbehandlere i domstolene som har fått føle dette på kroppen, siden det er disse stillingene som i hovedsak kuttes, men at konsekvensene er vidtrekkende. For når det blir færre saksbehandlere, må dommerne ta over oppgavene, noe som går ut over den dømmende virksomhet. I tillegg vokser bunkene med restanser, forteller saksbehandlerne ved Vestre Innlandet jordskifterett. Ekerhaugen er plasstillitsvalgt, mens Øverby tidligere i flere år har vært leder av NTL Domstolene.
Ranveig Øverby har r
