Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
På flere punkter er det uenighet med forslaget fra lovutvalget, som for øvrig også hadde intern uenighet i sentrale spørsmål.
I det følgende vil jeg gjennomgå de viktigste forslagene uten noen direkte polemikk mot Advokatforeningens synspunkter. Jeg erkjenner at det kan være grunnlag for uenighet, men jeg mener forslaget fra Lovutvalget uansett setter hensynet til barnets beste mye tydeligere i fokus enn det gjeldende lovgivning gjør.
Dette kommer blant til syne ved at forslaget til ny lov innledes med fire nye fanebestemmelser som fastslår følgende rettigheter:
At hensynet til barnet beste er grunnleggende
Barnets rett til medvirkning
Barnets rett til omsorg, utvikling og vern mot vold
Barnets rett til familieliv.
Disse fire bestemmelsene er ment å gjennomsyre hele loven, og skal anvendes slik de passer i den konkrete sak, enten det dreier seg om foreldrefiendtliggjøring, manipulasjon eller rett og slett en uforsonlig konflikt.
Hvor skal barnet bo etter samlivsbrudd?
I dag er hovedregelen at dette kan foreldrene avtale seg imellom. Et samlet utvalg ønsker å videreføre avtalefriheten som hovedregel. Dette er ikke kontroversielt.
Men hva så når foreldrene ikke blir enige om barnas bosted? Da må tvisten løses i domstolene. Gjeldende rett krever særskilte grunner for at retten kan bestemme delt fast bosted. Barneloven § 36
