NFF-magasinet
30.06.2021
Flere psykisk syke kommer inn på Ringerike fengsel under pandemien. De får nøyaktig samme bemanning som normalt fungerende. - Situasjonen er uholdbar, advarer de ansatte.
SÅRBARE: Selvskading og selvmordsforsøk er utbredt blant de innsatte. Fengselet er siste skanse for å fange dem opp.
En tynn, krumbøyd mann kommer ut i korridoren kun iført shorts. Ryggen spenner et arrete lerret over knoklene: Merker etter skraping, pisking og sigarettglør. Han soner den åttende av seksti dager i varetekt.
- Jeg har det bedre nå. Forrige gang var jeg så skuffa og lei meg siden jeg mistet venner og leiligheten under avrusinga.
Arrene har ulik alder, men mange har kommet en gang mellom nå og sist han satt inne på restriktiv avdeling A på Ringerike fengsel. De får stadig flere innsatte med psykiske helseutfordringer. Pandemien ser ut til å forsterke tendensen: Når færre organiserte narkotika- og vinningskriminelle kommer over grensa, har politiet tid til å arrestere folk som utagerer og skaper uro, mange av dem med psykisk sykdom, mange med russkader. Noen har også utviklingshemming. For å skjerme samfunnet, holdes de innelåst.
Ringerne
Kjell-Marius Jøntvedt (42) har vært ansatt her som fengselsbetjent i 11 år.
- Jeg har merket ei klar forandring, med flere psykisk syke enn før. Men vi har ingen psykiatrisk avdeling, bare de vanlige cellene og aktivitetene.
Brrr brr - brr brr. Ringelyden fra interntelefonen avbryter praten. En innsatt søker oppmerksomhet ved å ringe, så legge på uten et ord. Brr brr - brr brr. De må kutte linja et øyeblikk, så han ikke sperrer for andre. Noen minutter senere åpner de opp igjen, for de må følge med på om det skjer noe reelt. Brr brr - brr brr, stillhet. Slik går dagen i vaktrommet.
Kriminalomsorgen har de siste åra kuttet drastisk i fengslenes vikarbruk, tilsvarende flere hundre årsverk siden 2014. Det betyr at varierende arbeidskraftbehov, som ved utagering og selvmordsforsøk og andre kritiske situasjoner, må løses med overtid.
- Vi som jobber her er slitne, for vi ser at vi ikke klarer å dekke behovene til de som sitter her. For en del av dem er ikke det
Les opprinnelig artikkelEn tynn, krumbøyd mann kommer ut i korridoren kun iført shorts. Ryggen spenner et arrete lerret over knoklene: Merker etter skraping, pisking og sigarettglør. Han soner den åttende av seksti dager i varetekt.
- Jeg har det bedre nå. Forrige gang var jeg så skuffa og lei meg siden jeg mistet venner og leiligheten under avrusinga.
Arrene har ulik alder, men mange har kommet en gang mellom nå og sist han satt inne på restriktiv avdeling A på Ringerike fengsel. De får stadig flere innsatte med psykiske helseutfordringer. Pandemien ser ut til å forsterke tendensen: Når færre organiserte narkotika- og vinningskriminelle kommer over grensa, har politiet tid til å arrestere folk som utagerer og skaper uro, mange av dem med psykisk sykdom, mange med russkader. Noen har også utviklingshemming. For å skjerme samfunnet, holdes de innelåst.
Ringerne
Kjell-Marius Jøntvedt (42) har vært ansatt her som fengselsbetjent i 11 år.
- Jeg har merket ei klar forandring, med flere psykisk syke enn før. Men vi har ingen psykiatrisk avdeling, bare de vanlige cellene og aktivitetene.
Brrr brr - brr brr. Ringelyden fra interntelefonen avbryter praten. En innsatt søker oppmerksomhet ved å ringe, så legge på uten et ord. Brr brr - brr brr. De må kutte linja et øyeblikk, så han ikke sperrer for andre. Noen minutter senere åpner de opp igjen, for de må følge med på om det skjer noe reelt. Brr brr - brr brr, stillhet. Slik går dagen i vaktrommet.
Kriminalomsorgen har de siste åra kuttet drastisk i fengslenes vikarbruk, tilsvarende flere hundre årsverk siden 2014. Det betyr at varierende arbeidskraftbehov, som ved utagering og selvmordsforsøk og andre kritiske situasjoner, må løses med overtid.
- Vi som jobber her er slitne, for vi ser at vi ikke klarer å dekke behovene til de som sitter her. For en del av dem er ikke det
