BUSKAP
25.06.2021
«Det er mange veier til Rom» hadde kanskje vært en bedre overskrift, for hadde det vært så enkelt som å følge en bestemt kakeoppskrift, så hadde vel alle bygd billig? De fleste drømmer likevel om å bygge billig, men hva innebærer det egentlig?
Aller først må det presiseres at drømmen om å bygge billig nok dreier seg om å bygge «lønnsomt» og ikke nødvendigvis «billig». Billig dreier seg kun om prisen på prosjektet, mens lønnsom ser på investeringens størrelse i forhold til inntektene som skapes på bakgrunn av denne investeringen.
Småbrukerparadokset
For å være lønnsom må investeringen skape mest mulig verdi for hver investerte krone. Det vil si at det som oppfattes som billig på en gård med stor kvote, slett ikke behøver å være billig på en gård med mindre inntektsgrunnlag. Men det betyr heldigvis også at det - teoretisk sett - ikke er noe hinder for å få til en like lønnsom investering på en liten eller mellomstor gård som på en stor. Vi har imidlertid erfart at ulike tekniske løsninger kan benyttes til svært ulike besetningsstørrelser. Det betyr at om en bestemt mjølkerobot, en gjødselrobot eller fôringsutstyr skal benyttes i en besetning på 20 kuer sammenliknet med en med 60 kuer, blir kostnaden per ku eller per kg mjølk tre ganger så stor i den minste besetningen. Ekstra problematisk blir det når mange av de små og mellomstore heller ikke har mulighet for å øke inntektene gjennom volumvekst. En må derfor i praksis være en bedre økonom og ingeniør, og finne andre og billigere løsninger på disse gårdene.
Inntektene så store som mulig
Skal du sammenlikne lønnsomheten mellom ulike investeringer, er det fire faktorer som er i spill; inntektene og kostnadene, samt at også rente og en tidsfaktor er med i bildet. Balanseringen av disse fire faktorene er krevende, men gir oss også en rekke muligheter for å skape lønnsomme løsninger. For å begynne med inntektene, så bør de jo være så store som mulig. Kvota er den enkeltfaktoren som i størst grad bestemmer inntektene, men det er likevel en del ting å passe på. Fylles kvota? Elitemjølk- og sommer
Gå til medietSmåbrukerparadokset
For å være lønnsom må investeringen skape mest mulig verdi for hver investerte krone. Det vil si at det som oppfattes som billig på en gård med stor kvote, slett ikke behøver å være billig på en gård med mindre inntektsgrunnlag. Men det betyr heldigvis også at det - teoretisk sett - ikke er noe hinder for å få til en like lønnsom investering på en liten eller mellomstor gård som på en stor. Vi har imidlertid erfart at ulike tekniske løsninger kan benyttes til svært ulike besetningsstørrelser. Det betyr at om en bestemt mjølkerobot, en gjødselrobot eller fôringsutstyr skal benyttes i en besetning på 20 kuer sammenliknet med en med 60 kuer, blir kostnaden per ku eller per kg mjølk tre ganger så stor i den minste besetningen. Ekstra problematisk blir det når mange av de små og mellomstore heller ikke har mulighet for å øke inntektene gjennom volumvekst. En må derfor i praksis være en bedre økonom og ingeniør, og finne andre og billigere løsninger på disse gårdene.
Inntektene så store som mulig
Skal du sammenlikne lønnsomheten mellom ulike investeringer, er det fire faktorer som er i spill; inntektene og kostnadene, samt at også rente og en tidsfaktor er med i bildet. Balanseringen av disse fire faktorene er krevende, men gir oss også en rekke muligheter for å skape lønnsomme løsninger. For å begynne med inntektene, så bør de jo være så store som mulig. Kvota er den enkeltfaktoren som i størst grad bestemmer inntektene, men det er likevel en del ting å passe på. Fylles kvota? Elitemjølk- og sommer
