Velstandsutviklingen med det gryende urbane liv har kort historie i Norge, og tradisjonshandlingene vi utfører, forteller at det ikke er så lenge siden vi var helt avhengig av naturen og dens forutsetninger. Den raske utviklingen har preget vår mentalitet på de fleste områder, også hvordan vi forvalter verdier og måten vi bygger og innreder våre hus på i vår tid. Det vi i dag betegner et kulturminne, innehar en essensiell egenskap som det en gang har vært behov for. Det forbindes gjerne med et gjøremål og er noe som er praktisk håndterbart og tilfredsstillende funksjonelt. Når kulturutviklingen har gitt oss andre og nye remedier og metoder å hjelpe oss med, forsvinner nødvendigheten av det, og vi glemmer det. Gjenoppdagelsen gir mulighet for refleksjon ov