Handikapnytt
10.06.2021
Barrierer i akademia står for fall. Lars Jakob Lundh håper å bli student når landets første høyere utdanningstilbud for mennesker med utviklingshemning kommer i gang høsten 2022.
Neste høst skal de første studentene med utviklingshemning kunne ta fatt på høyere utdanning her til lands. Det skal skje ved Vid vitenskapelige høgskole, som i samarbeid med Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) og Oslo kommune har fått innvilget to millioner kroner av Stiftelsen Dam til pilotprosjektet «Høyere utdanning for personer med utviklingshemning». Studiet skal tilbys ved Vid Sandnes og Vid Oslo.
I dag finnes det ikke noe reelt studietilbud for denne målgruppen i Norge.
- Vi har erkjent at det er et menneskerettighetsproblem at ikke alle har lik tilgang til utdanning, sier prosjektleder og professor ved Vids masterutdanning i medborgerskap og samhandling, Inger Marie Lid.
Prosjektet har vært planlagt siden 2018, og de tildelte midlene gjør at det nå er klart for første prosjektår. Det skal brukes til å lage et 30 studiepoengs faglig, pedagogisk og sosialt opplegg for høyere utdanning tilpasset denne studentgruppen.
Selvstendighet og fellesskap
Det er her Lars Jakob kommer inn i bildet. Han liker å lære, han er engasjert og nysgjerrig. Han vil gjerne studere, og kommer til å søke om opptak når prosjektet åpner for det. Før det skal han og noen andre potensielle studenter få mulighet til å bidra til å forme utdannelsen ved å dele sine erfaringer med måter å lære på, og hvilke tanker de har rundt ulike fag, læring og det sosiale.
- Dette blir gøy, sier han til Handikapnytt.
- På hvilken måte lærer du best?
- Jeg lærer godt alene, eller med litt hjelp, forteller Lars Jakob.
Han lærer dessuten veldig godt når han lager presentasjoner, gjerne ved bruk av Powerpoint, og legger dem fram for klassen eller gruppen.
- Hva skal til for at du vil trives som student?
- At jeg får jobbe sammen med andre studenter. Og at jeg får arbeide selvstendig, sier han.
Nye venner er også viktig, men det faglige teller mer.
Viktig med forskning
Det er slik informasjon som er så verdifull for Inger Marie Lid og resten av prosjektgruppen, som består av fagmiljø og personer med kompetanse på tverrfaglig funksjonshemningsforskning, vernepleie og medborgerskap.
- I høyere utdanning tar vi for gitt at studenter i stor grad tar ansvar for egen læring. Når vi planlegger dette studiet, må vi finne ut hvordan disse studentene lærer, hvordan vi kan støtte deres læring og hva god tilrettelegging er, sier prosjektlederen.
Lid påpeker at i likestillings- og diskrimineringsloven er tilgjengelighet og tilrettelegging en forutsetning for likestilling.
- Men man er kanskje litt lite obs på behovet for individuell tilrettelegging i kombinasjon med universell utforming for læring. Lærere som skal undervise på utdanningen, skal kurses i dette.
Gå til medietI dag finnes det ikke noe reelt studietilbud for denne målgruppen i Norge.
- Vi har erkjent at det er et menneskerettighetsproblem at ikke alle har lik tilgang til utdanning, sier prosjektleder og professor ved Vids masterutdanning i medborgerskap og samhandling, Inger Marie Lid.
Prosjektet har vært planlagt siden 2018, og de tildelte midlene gjør at det nå er klart for første prosjektår. Det skal brukes til å lage et 30 studiepoengs faglig, pedagogisk og sosialt opplegg for høyere utdanning tilpasset denne studentgruppen.
Selvstendighet og fellesskap
Det er her Lars Jakob kommer inn i bildet. Han liker å lære, han er engasjert og nysgjerrig. Han vil gjerne studere, og kommer til å søke om opptak når prosjektet åpner for det. Før det skal han og noen andre potensielle studenter få mulighet til å bidra til å forme utdannelsen ved å dele sine erfaringer med måter å lære på, og hvilke tanker de har rundt ulike fag, læring og det sosiale.
- Dette blir gøy, sier han til Handikapnytt.
- På hvilken måte lærer du best?
- Jeg lærer godt alene, eller med litt hjelp, forteller Lars Jakob.
Han lærer dessuten veldig godt når han lager presentasjoner, gjerne ved bruk av Powerpoint, og legger dem fram for klassen eller gruppen.
- Hva skal til for at du vil trives som student?
- At jeg får jobbe sammen med andre studenter. Og at jeg får arbeide selvstendig, sier han.
Nye venner er også viktig, men det faglige teller mer.
Viktig med forskning
Det er slik informasjon som er så verdifull for Inger Marie Lid og resten av prosjektgruppen, som består av fagmiljø og personer med kompetanse på tverrfaglig funksjonshemningsforskning, vernepleie og medborgerskap.
- I høyere utdanning tar vi for gitt at studenter i stor grad tar ansvar for egen læring. Når vi planlegger dette studiet, må vi finne ut hvordan disse studentene lærer, hvordan vi kan støtte deres læring og hva god tilrettelegging er, sier prosjektlederen.
Lid påpeker at i likestillings- og diskrimineringsloven er tilgjengelighet og tilrettelegging en forutsetning for likestilling.
- Men man er kanskje litt lite obs på behovet for individuell tilrettelegging i kombinasjon med universell utforming for læring. Lærere som skal undervise på utdanningen, skal kurses i dette.


































































































