Advokatfullmektig Sigve Berg Tronsmoen har i Advokatbladet 21. mai i år enkelte betraktninger rundt EFTA-domstolens avgjørelse tidligere denne måneden, i tilknytning til den såkalte trygdeskandalen.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Innlegget kan først og fremst markere inngangen til en bredere debatt om EØS-rettens påvirkning på norsk velferdsrett generelt, og det er dette som gjør betraktningene interessante.
Spørsmålet Tronsmoens innlegg tar opp om arbeidslinjas framtid, inviterer også inn i denne debatten.
Fokuset på at den som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) skal gjennomføre arbeidsrettede tiltak, er politisk blitt oppfattet som en del av den såkalte arbeidslinja. Det nye ved EFTA-domstolens avgjørelse er særlig at kravene til AAP-mottakerne må praktiseres likt innenfor Norges grenser og innenfor EØS-områdets grenser.
Men dette vil i alle fall politisk gjøre det nødvendig å spørre hvorvidt arbeidslinja er ensbetydende med den metodikken NAV følger, og måten blant annet tiltaksforskriften anvendes på i praksis.
Slår en kile inn i tenkemåten
NAV har en stram regi på hvilke tiltak, hvor mange tiltak og hvordan disse gjennomføres - også ved å begrense t
