Hildur N. Nilssen. Foto: Forskerforbundet
Forskerforum har spurt Forskerforbundets advokat Hildur N. Nilssen om faste ordninger for hjemmekontor.
Hvem bestemmer om man kan ha hjemmekontor?
- Det er arbeidsavtalen som sier hvor du har tjenestested, og som oftest er det på adressen til jobben. Hvis du ikke har åpning i arbeidsavtalen for å sitte hjemme, så har du ikke rett til å kreve det, eller sjefen til å pålegge det. Da må du inngå en avtale med arbeidsgiver, som sier hvor, hvor mye, hvor lenge og hvor ofte du skal jobbe hjemmefra. Det er også viktig å få med i avtalen om den skal være midlertidig, varig og om den skal kunne sies opp.
Kan man jobbe fra hytten eller en leilighet i Spania?
- Det må avtales hvor hjemmekontoret skal være. Arbeid hjemmefra regnes som arbeid på folkeregistret adresse, så skal du jobbe fra hytten, må du ha en avtale som åpner for det.
Og da skal det være forsvarlig arbeidsmiljø på alle stedene. Du har altså ikke rett til det, men du kan avtale å jobbe både på hytten i Finnmark og leiligheten i Spania.
Gjelder fleksitid og overtid som vanlig?
- Forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem* har sine egne arbeidstidsbestemmelser, så arbeidsmiljølovens arbeidstidbestemmelser gjelder ikke. Derfor er det veldig viktig å avtale hvordan arbeidstiden skal være på hjemmekontor. Kan du spre arbeidstiden utover som det passer deg, så lenge du jobber det du skal? Skal du være tilgjengelig hele tiden? En avtale som regulerer dette gir rom for individuell tilpassing.
Men hva med tariffavtalen? Har man kjernetid på hjemmekontor?
- Innenfor rammen av forskriften kan det lages lokale avtaler for hjemmekontor, men alle de andre tariffavtalene kan ikke nødvendigvis legges til grunn. Fleksitid og kjernetid må avtales individuelt.
Er det en yrkesskade hvis du detter i trappen på hjemmekontoret?
- Dette er en gråsone. Når er du på jobb og når er du ikke på jobb, når du jobber hjemmefra? Hvis du gjør noe hjemme som du ikke ville gjort på kontoret, så er du ikke på jobb. Hvis du går du ut og henter din private post, er du ikke på jobb hvis du detter i trappen.
Hvem betaler for møbler, strøm og datadingser?
- Det er viktig å avtale eiendomsretten til utstyr og hvordan drift og vedlikehold skal ivaretas.
Reglene sier bare at arbeidsgiver skal sørge for forsvarlig arbeidsmiljø. For noen vil det være godt ivaretatt uten at arbeidsgiver skal gjøre tilrettelegginger. Andre trenger å kjøpe inn nødvendig utstyr, det vil typisk være hev-senk pult, kontorstol, skrivebordlampe, PC, skjerm, tastatur, mus, internett og telefon. Noen kan trenge flere ting, som skriver og låsbare skap. Det er derfor viktig at arbeidsgiver og den enkelte ansatte snakker om hva som er viktig for at arbeidsmiljøet skal bli forsvarlig.
Arbeidsgiver kan kjøpe inn og låne ut utstyr, eller man kan få en pengesum og kjøpe selv. Kjøper man selv, uten at arbeidsgiver dekker, kan man skrive det av på skatten, men for de fleste blir det ikke mer enn selve minstefradraget. Dette har Skatteetaten god informasjon om.
Kan sjefen bestemme at ansatte skal ha hjemmekontor?
- Enkelte arbeidsgivere vil ha alle tilbake på jobb, andre har større åpning for variasjon. Men det er ikke innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge noen å sitte hjemme og jobbe. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale det, men arbeidsgiver kan ikke pålegge det. For nye ansettelser kan arbeidsgiver ta det inn i arbeidsavtalen.
*Regjeringen har nylig lagt fram forslag til endret forskrift. Denne er nå på høring.
Image-text:
Hvis du ikke har åpning i arbeidsavtalen for å sitte hjemme, så har du ikke rett til å kreve det, eller sjefen til å pålegge det. Da må du inngå en avtale med arbeidsgiver om hjemmekontor. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB
