AddToAny

Fragmenter av et monument

Fragmenter av et monument
Y-blokken er revet, igjen står to fragmenter av bygget, to kunstverk løsrevet fra sin opprinnelige kontekst. Veien hit har foregått i to tilsynelatende parallelle verdener: statens pragmatiske gjennomføring og en til tider svært følelsesladet debatt. Statens beslutninger har påvirket debatten, mens debatten ikke ser ut til å ha påvirket staten nevneverdig.
... Likevel kan debattens argumentasjonsrekke og fokusering på den integrerte kunsten, spesielt Fiskerne II, ha bidratt til å understøtte beslutningen om å bevare kunsten løsrevet fra Y-blokken. Debatten har også tilført blokken og dermed kunstverkene ny verdi, som burde påvirke hvordan Fiskerne II behandles og etterhvert plasseres i nytt regjeringskvartal. Like etter 22. juli 2011 var det materielle skadeomfanget i Regjeringskvartalet uklart, og det var knyttet stor usikkerhet til om Høyblokken kunne bevares. En rekke avisinnlegg høsten 2011 beskrev Høyblokkens arkitektur, der den integrerte kunsten med bidrag av spesielt Pablo Picasso ble trukket frem. Frem til det ble besluttet å bevare Høyblokken, ble Y-blokken kun nevnt i faktabokser eller som en tilføyning for å beskrive den helhetlige komposisjonen av Høyblokken, flankert av G-blokken og Y-blokken. Konseptvalgutredningen fra 2013 estimerte svært høye kostnader, og kostnadsmessig kom bevaring av Viksjøs to bygg dårligst ut.
Det kan virke som om estimatet utløste et følt valg mellom Høyblokken og Y-blokken, der blant annet Riksantikvaren fremmet bevaring av Høyblokken og den integrerte kunsten i Y-blokken.1 Da beslutningen om å rive ble tatt i 2014, endret debatten om regjeringskvartalet fokus. Høyblokken var sikret og debatten ble konsentrert om Y-blokken. Oppfattelsen av Y-blokken ser ut til å ha endret seg ganske markant i denne perioden. Da Mattias Ekman leverte sin doktoravhandling «Edifices. Architecture and the Spatial Frameworks of Memory» ved AHO i 2013, fant han at Y-blokken ble oppfattet på lik linje med R4 og S-blokken, som anonyme kontorbygg uten de monumentale verdiene som ble tillagt Høyblokken og G-blokken.2 Dette står i skarp kontrast til argumentasjonen som siden ble brukt, der Y-blokken ble fremhevet som et viktig monumentalbygg.

I 2013 åpnet utstillingen Picasso i Regjerings- kvartalet, som bidro til økt kunnskap om den integrerte kunsten, ikke minst Fiskerne II, fondmotivet mot Einar Gehardsens Plass som var det eneste offentlig tilgjengelige verket.3 Verdien av den integrerte kunsten ble dermed mer allment kjent, og ble et gjennomgående argument i debatten. Det litt spesielle er at kunstverkene ble benyttet som argument både i innlegg for bevaring av Y-blokken og for innlegg som ønsket den revet. For dem som fremmet bevaring bidro kunstverkene til Y-blokkens arkitektoniske verdi, for dem var kunsten en del av byggverket som understreket hvorfor hele bygget burde bevares. Men for andre, blant dem beslutningstakerne, har kunstverkene vært oppfattet som mer autonome verk som kunne løsrives fra opprinnelig kontekst. I slike innlegg ble kunsten benyttet som et formildende argument, der man man tross alt forstod verdien av kunsten, og dermed pragmatisk nok også ønsket å bevare den. Dette er jo også resultatet, men beslutningstakerne har ikke tatt inn over seg hvordan symbolverdien av Y-blokken og dermed også kunsten ble endret.

Det gikk nesten 10 år fra bomben smalt til Y-blokken ble revet. Gjennom disse årene har store deler av kvartalet stått som en mer eller mindre lukket ruin. Sikringsgjerder, plater foran vinduer og bygninger uten aktivitet har endret vår oppfattelse av stedet. Avis- og debattinnlegg har bidratt til økt kunnskap om regjering
Gå til mediet

Flere saker fra Arkitektur N

At den svenske boken Jane Jacobs idéer om människor, städer och ekonomier
Arkitektur N 28.10.2022
Charlottenlund gravlund ble innviet i 2020. Et ni hektar stort område hadde da blitt forvandlet fra jordbruksland til en helt ny og livssynsnøytral gravplass, ca.
Arkitektur N 28.10.2022
Torsteinsen design har gjennom flere år skapt liturgisk inventar som tar troen inn i vår tid.
Arkitektur N 28.10.2022
På landets største gravlund har alle Gravferdsetatens arbeidsoppgaver blitt en øvelse i biologisk mangfold og grønn omstilling.
Arkitektur N 28.10.2022
Hyggelige omgivelser scorer høyt når vi skal spise lunsj, viser en ny undersøkelse. Dette tok AJ Produkter konsekvensen av da de skulle innrede sin nye kantine. Den er blitt riktig pen og innbydende, og svært så representativ.
Arkitektur N 28.10.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt