NFF-magasinet
28.09.2016
Etter tretten år går Mette Salicath (53) av som hovedverneombud i kriminalomsorgen. Hun grugleder seg til å begynne i Oslo fengsel.
I barndommen gikk den nysgjerrige Stovnerjenta ofte forbi kråkeslottet på Bredtveit i Oslo. I hodet surret stemmene fra foreldrene som sa at dersom hun stjal mer After Eight-sjokolade fra kjøkkenskuffen, ville hun havne på innsiden av kvinnefengselet. Og det gjorde hun også, men ikke på grunn av sjokoladenasking. 1986 hadde Mette Salicath praksisår ved Bredtveit fengsel.
- Det var en svært blandet opplevelse i starten. Det var rart å låse inn damer på alder med mora mi. Men jeg ble fort vant til det.
Drept på jobb. Jobben gav mersmak. Hun tok fengselsskolen og begynte på Ila fengsel og forvaringsanstalt.
- Pliktåret mitt startet med et brak. I løpet av de første månedene ble kullkamerat Anne-Bente Brandal drept, sier Salicath.
Hun forteller at ledelsen på Ila fengsel fulgte opp kollegene som hadde jobbet tett med Anne-Bente, men at de glemte de andre som kjente henne fra før.
- Vi fant hverandre og jobbet sammen med å håndtere tankene og følelsene vi hadde.
Les opprinnelig artikkel- Det var en svært blandet opplevelse i starten. Det var rart å låse inn damer på alder med mora mi. Men jeg ble fort vant til det.
Drept på jobb. Jobben gav mersmak. Hun tok fengselsskolen og begynte på Ila fengsel og forvaringsanstalt.
- Pliktåret mitt startet med et brak. I løpet av de første månedene ble kullkamerat Anne-Bente Brandal drept, sier Salicath.
Hun forteller at ledelsen på Ila fengsel fulgte opp kollegene som hadde jobbet tett med Anne-Bente, men at de glemte de andre som kjente henne fra før.
- Vi fant hverandre og jobbet sammen med å håndtere tankene og følelsene vi hadde.
