I går gikk fristen ut for å avgi høringsuttalelse til Domstolkommisjonens andre delutredning, Den tredje statsmakt - domstolene i endring.
Temaene for kommisjonens utredning var digitalisering, bedre tvistesaksbehandling, spesialisering, sakskostnader og ankeinstansens funksjon og rolle, samt domstolens uavhengighet.
Advokatforeningen har avgitt en 16 sider lang høringsuttalelse der den i særlig detalj behandler forslagene om tydeligere krav til saksforberedelsene, kortere hovedforhandlinger og spesialisering, samt forslaget om å innføre såkalt preklusjon mellom instansene.
Viktig for domstolens legitimitet
Preklusjon skal forhindre at behandlingen i tingretten nærmest bare blir en prøverunde før saken kommer opp i lagmannsretten, ifølge Domstolkommisjonen.
Bestemmelsen vil innebære at nye krav, påstandsgrunnlag og bevis som ikke har vært fremsatt ved tingrettsbehandlingen, skal kunne nektes fremmet ved ankebehandlingen.
Forslaget kan være en løsning som bør vurderes og utredes nærmere, mener Advokatforeningen, men har mange motforestillinger.
Ettersom en fjerdedel av alminnelige tvistesaker og en tredel av arbeidsrettssaker som påankes får et annet resultat i lagmannsretten enn i tingretten, er muligheten til en ny prøving av saken viktig, både for partene og for domstolens legitimitet, påpeker Advokatforeningen.
Antallet ankesaker er dessuten ikke så høyt at det er noe behov for regler som kan begrense antallet ytterligere, mener foreningen, og foreslår at lagmannsrettene skal tilby rettsmekling av flere saker - med økt bruk av eksterne meklere betalt av staten.
Før retten til å anke begrenses ytterligere, eller en bestemmelse om preklusjon innføres, må lyd- og bildeopptak være på plass, og hevingen av ankesummen til 250.000 kroner, som ble innført i juli i fjor, evalueres, skriver Advokatforeningen.
- Potensielt uheldige konsekvenser
En vesentlig begrensning i muligheten til å påberope nye bevis og påstandsgrunnlag under ankebehandlingen kan ha uheldige konsekvenser, påpeker foren
