Posthornet
24.03.2021
Dager og måneder alene, foran PCen på hjemmekontoret. Det er status for mange postansatte i stab, salg, økonomi og marked. Møt Olav, Ragna og Ingfrid etter et drøyt år i unntakstilstand, der en av dem fikk korona.
Mens sjåførene, postbudene og terminalarbeiderne har det travlere enn noen gang, er andre henvist til hjemmekontortilværelse på ubestemt tid. En situasjon som slett ikke fortoner seg som noen dans på roser.
- «Går til jobb» hver dag
Det bekrefter Ragna Kyrkjebø, som normalt er å finne på Posthuset i Oslo sentrum. Der jobber hun med salg i Divisjon Post, med ansvar for de største brevkundene.
Kyrkjebø husker godt det som skjedde 12. mars i fjor, da statsministeren slo korona-alarm og nærmest stengte landet.
- Allerede før dette ble det gjort forberedelser. Vi delte oss i mindre grupper, for å være færre på jobb samtidig. Men da landet stengte, ble vi sendt på hjemmekontor alle sammen, sier hun.
Kyrkjebø begynte i Posten i 1981, i en tid da 35 000 hadde ansettelsen sin der. Etter opplæring på Postskolen i Florø bar det til Oslo, der hun var innom flere ulike avdelinger og enheter. Fra 2004 har hun utelukkende jobbet med brevpost - innen salg, utvikling og samarbeid opp mot storkunder, produksjonspartnere og leverandører.
Nå har det gått et år siden hun ble sendt på hjemmekontor. Et helt år. Ragna Kyrkjebø sier det føles uvirkelig.
- Hadde vi der og da blitt fortalt at dette skulle vare et helt år eller mer, så hadde det vært vanskelig å ta det innover seg. Jeg trodde ikke det å jobbe hjemmefra kom til å bli så ille. Men etter 2-3 uker måtte jeg ta grep. Trening er noe jeg liker, men det er en annen greie. Det ble etter hvert så mye tid innenfor veggene at jeg begynte å «gå til jobb». Det er min måte å kompensere for reiseveien man vanligvis h
Les opprinnelig artikkel- «Går til jobb» hver dag
Det bekrefter Ragna Kyrkjebø, som normalt er å finne på Posthuset i Oslo sentrum. Der jobber hun med salg i Divisjon Post, med ansvar for de største brevkundene.
Kyrkjebø husker godt det som skjedde 12. mars i fjor, da statsministeren slo korona-alarm og nærmest stengte landet.
- Allerede før dette ble det gjort forberedelser. Vi delte oss i mindre grupper, for å være færre på jobb samtidig. Men da landet stengte, ble vi sendt på hjemmekontor alle sammen, sier hun.
Kyrkjebø begynte i Posten i 1981, i en tid da 35 000 hadde ansettelsen sin der. Etter opplæring på Postskolen i Florø bar det til Oslo, der hun var innom flere ulike avdelinger og enheter. Fra 2004 har hun utelukkende jobbet med brevpost - innen salg, utvikling og samarbeid opp mot storkunder, produksjonspartnere og leverandører.
Nå har det gått et år siden hun ble sendt på hjemmekontor. Et helt år. Ragna Kyrkjebø sier det føles uvirkelig.
- Hadde vi der og da blitt fortalt at dette skulle vare et helt år eller mer, så hadde det vært vanskelig å ta det innover seg. Jeg trodde ikke det å jobbe hjemmefra kom til å bli så ille. Men etter 2-3 uker måtte jeg ta grep. Trening er noe jeg liker, men det er en annen greie. Det ble etter hvert så mye tid innenfor veggene at jeg begynte å «gå til jobb». Det er min måte å kompensere for reiseveien man vanligvis h
