Fri tanke
12.03.2021
- Saken til den afghanske ateisten Josef Moradi har vært godt belyst i media. Hvordan UNE vurderer saker om asyl fra ateister, har vært dårligere belyst. Det har ført til misforståelser om hva som er UNEs praksis.
I januar i år fikk den afghanske ateisten og vinneren av Humanistprisen for 2019, Josef Moradi, asyl av Utlendingsnemnda (UNE). HEFs generalsekretær, Trond Enger, uttalte til Vårt Land 22. januar i år at Moradis sak representerer en praksisendring, og at avgjørelsen «stadfester at ateister og humanister skal likebehandles med religiøse konvertitter og at man ikke skal måtte leve i skjul med sitt livssyn».
Les merFor å være helt tydelig: UNE har aldri forskjellsbehandlet rettighetene til ikke-troende og konvertitter, og saken representerer ingen endring i vår praksis. Retten til beskyttelse fra forfølgelse gjelder dem begge. Det er heller ikke riktig at våre vedtak pålegger ateister å skjule sin ikke-tro i hjemlandet.
UNEs oppdrag er å gi beskyttelse til de som risikerer forfølgelse. Flyktningkonvensjonen skiller ikke mellom troende og ateister. Spørsmålet for begge er om personen risikerer forfølgelse på grunn av sin ov