Den 27.03.20 kunne vi lese en kronikk fra Jon Elster i Aftenposten, under tittelen «Når sterke følelser er tilstede, er det også et sterkt behov for å handle». Spørsmålene i hans kronikk påkaller stadig tenkning hos meg, og særlig et kan virke urovekkende og kanskje uvelkomment nihilistisk: Skal vi i det hele ta denne «koronakrisen» på alvor? I så fall hvorfor - og hva består egentlig krisen i?
Den egentlige «krisen» i koronakrisen - selvfølgelig bortsett at vi blir syke og dør - er at vår naturlige følelse av ontologisk usikkerhet vil mutere til fryktsom egoisme.
Egil H. Olsvik
Først en terminologisk kommentar: Å «handle» leser jeg som politikeres tendens til å demonstrere handlekraft via iverksettelse av offentlige strategier basert på vitenskapelig informasjon. «Sterkt behov» kan indikere risiko og fare for overilte beslutninger og tunnelsyn.
Politikk «i» det moderne innebærer taus tillit til statistiske framskr