Arkitektur N
03.03.2021
Jeg hadde min første bevisste arkitekturopplevelse i en arbeidskirke. Eller, nettopp ikke. Da jeg var barn, gikk vi i kirken på julaften.
Kirken lå langt unna tettbebyggelsen og var en hvit trekirke fra 1600-tallet. Den hadde alle de vanlige kirketingene. Tårn, lysekroner, rikt dekorert prekestol, gebrekkelig orgelgalleri, gudsjammerlig vonde benker. Det var et høytidelig og godt sted å være. Da jeg var rundt ti år, midt på åttitallet, kom det en arbeidskirke i sentrum. Så praktisk! Pappa slapp å måke snø og skrape is av bilen, og en spasertur før ribba var jo bare fint. Jeg var forferdet. For meg var arbeidskirken en hån mot det vakre og høytidelige. Da hjalp det ikke at man kunne spille innebandy i kirkerommet og at det var skikkelige doer der.
Er det sånn at helt vanlige folk, også vi som verken er arkitekter eller teologer eller spesielt rel
Gå til medietEr det sånn at helt vanlige folk, også vi som verken er arkitekter eller teologer eller spesielt rel


































































































