Arkitektur N
03.03.2021
Livet består jo av flest hverdager, så godt er det at det nye torvet i Trondheim gir rom for både festen og blåmandagen, gjennom et enkelt, presist hovedgrep og fine detaljer.
Etter 17 år med planlegging, dialog, et utall aktører, flere konkurranser og en femårig prosjekteringsfase, stod endelig det nye torvet i Trondheim ferdig i 2020. Det er en plass som er blitt omprosjektert fra rundkjøring og busstrasé, til felles storstue i festprakt. Kanskje var det tidenes beste timing at Trondheims viktigste byrom fikk sin siste finpuss akkurat i året hvor det å treffes under åpen himmel skulle få en helt ny betydning for oss alle.
Landskapsarkitektene i Agraff snakker om å føle ærefrykt i forbindelse med utformingen av torget, og for en som er født og oppvokst i denne byen, er det forståelig at dette er en jobb en ikke tar lett på. Torvet ligger i sentrum av midtbyen, og er et byrom absolutt alle trondhjemmere kjenner og har et forhold til. Sentralplassen. Torvet utgjør krysset til de to viktigste aksene i byen, Munkegata og Kongens gate, og er et resultat av Cicignons byplan. Han fikk jobben med å tegne en ny, helhetlig plan for byen, som fram til da hadde slitt med jevnlige, ødeleggende storbranner, den siste i 1681. I august det samme året(!) var planen klar, i klassisk barokk stil med brede bygater som skulle forhindre spredning av brann. Kvartalene ble derimot så store (85x95 meter) at det organiske nettverket av smågater og veiter vi kjenner fra middelalderbyen levde videre innad i kvartalsstrukturen. Slik fikk byen en dobbel byplan som både representerer det europeiske og moderne, og det lokale og historiske. Den klassiske, barokke byplanen består av et strengt sjakkbrettmønster, hvor det typisk oppstår noen uregelmessigheter. Munkegata er en av disse, der den skjærer skrått gjennom planen med Nidarosdomen i ene enden og fjorden med Munkholmen i andre. Torget har med andre ord ikke bare en nåtidig betydning i form av å være møteplass og arrangementssted, her er det sterke historiske linjer. Bokstavelig talt.
Midt i krysset av aksen troner byens viktigste landemerke fra 1920: en 18 meter høy sokkel med en statue av byens grunnlegger, Olav Tryggvason, på toppen. Bunnen av statuen er et sitteamfi, og dekket rundt statuen ble på 30-tallet utformet slik at statuen ble viseren i et solur.
Torget huser store arrangementer, utekonserter med internasjonale artister, bondens marked og martnan. Men den er også et sted for hverdag. For ra
Gå til medietLandskapsarkitektene i Agraff snakker om å føle ærefrykt i forbindelse med utformingen av torget, og for en som er født og oppvokst i denne byen, er det forståelig at dette er en jobb en ikke tar lett på. Torvet ligger i sentrum av midtbyen, og er et byrom absolutt alle trondhjemmere kjenner og har et forhold til. Sentralplassen. Torvet utgjør krysset til de to viktigste aksene i byen, Munkegata og Kongens gate, og er et resultat av Cicignons byplan. Han fikk jobben med å tegne en ny, helhetlig plan for byen, som fram til da hadde slitt med jevnlige, ødeleggende storbranner, den siste i 1681. I august det samme året(!) var planen klar, i klassisk barokk stil med brede bygater som skulle forhindre spredning av brann. Kvartalene ble derimot så store (85x95 meter) at det organiske nettverket av smågater og veiter vi kjenner fra middelalderbyen levde videre innad i kvartalsstrukturen. Slik fikk byen en dobbel byplan som både representerer det europeiske og moderne, og det lokale og historiske. Den klassiske, barokke byplanen består av et strengt sjakkbrettmønster, hvor det typisk oppstår noen uregelmessigheter. Munkegata er en av disse, der den skjærer skrått gjennom planen med Nidarosdomen i ene enden og fjorden med Munkholmen i andre. Torget har med andre ord ikke bare en nåtidig betydning i form av å være møteplass og arrangementssted, her er det sterke historiske linjer. Bokstavelig talt.
Midt i krysset av aksen troner byens viktigste landemerke fra 1920: en 18 meter høy sokkel med en statue av byens grunnlegger, Olav Tryggvason, på toppen. Bunnen av statuen er et sitteamfi, og dekket rundt statuen ble på 30-tallet utformet slik at statuen ble viseren i et solur.
Torget huser store arrangementer, utekonserter med internasjonale artister, bondens marked og martnan. Men den er også et sted for hverdag. For ra


































































































