Arkitektnytt
22.01.2021
- Etter år 2000 snakker man ikke lenger om arkitekturen som et problem, men om beboerne, mener forfatter Øyvind Holen. Boken «Getto: En historie om norske drabantbyer» er ute nå.
Har drabantbyene i Norge et ufortjent dårlig rykte? Og kan man egentlig snakke om gettofisering i en norsk kontekst? Hvorfor og hvordan blir boligområder pekt ut som gettoer? Hvordan går det an å frykte hele bydeler?
Det er forfatter og D2-journalist Øyvind Holen som undrer i sin nye bok, «Getto: En historie om norske drabantbyer» (Res Publica, 2021). Holen går i møte med myter, skriverier og forskning om drabantbyene som reiste seg rundt norske byer etter andre verdenskrig. Noe som også betydde mange tiår med nye boformer og eksperimentell byutvikling.
- Fenomenet getto: hva kjennetegner den?
- Definisjonen er et område der én minoritet er i majoritet og der denne minoriteten lever under dårlige kår og delvis isolert fra samfunnet for øvrig, enten som etniske eller religiøse gettoer, eller som begge deler. Vi har ingen klassisk getto i Norge, og det er i Norge et ord man slenger om seg med når man snakker om områder med mange ikke-vestlige innvandrere som en enhetlig gruppe. Historisk har man jo den jødiske gettoen og den amerikanske gettoen, der gettoen sees på som en fattig stat i staten. I Danmark har man egne offisielle gettokriterier, som eneste land i Europa.
- Finnes det arkitektoniske eller byplanmessige fellestrekk mellom gettoer?
- En getto kan bestå av b�
Gå til medietDet er forfatter og D2-journalist Øyvind Holen som undrer i sin nye bok, «Getto: En historie om norske drabantbyer» (Res Publica, 2021). Holen går i møte med myter, skriverier og forskning om drabantbyene som reiste seg rundt norske byer etter andre verdenskrig. Noe som også betydde mange tiår med nye boformer og eksperimentell byutvikling.
- Fenomenet getto: hva kjennetegner den?
- Definisjonen er et område der én minoritet er i majoritet og der denne minoriteten lever under dårlige kår og delvis isolert fra samfunnet for øvrig, enten som etniske eller religiøse gettoer, eller som begge deler. Vi har ingen klassisk getto i Norge, og det er i Norge et ord man slenger om seg med når man snakker om områder med mange ikke-vestlige innvandrere som en enhetlig gruppe. Historisk har man jo den jødiske gettoen og den amerikanske gettoen, der gettoen sees på som en fattig stat i staten. I Danmark har man egne offisielle gettokriterier, som eneste land i Europa.
- Finnes det arkitektoniske eller byplanmessige fellestrekk mellom gettoer?
- En getto kan bestå av b�


































































































