Eget register
MSIS, eller meldingssystem for smittsomme sykdommer, ble startet som et prøveprosjekt i to fylker i 1973 og ble landsomfattende i 1975. Før den tid baserte overvåkningen seg på data som var samlet inn fra primærleger og sykehus til kommunens offentlige lege. Dataene ble sendt videre til fylkeslegen, som videresendte dem til helsedirektøren og Statistisk sentralbyrå. De ble offentliggjort etter 2-3 år. Ved å innføre et nasjonalt register, ble tilgangen til dataene gjort raskere tilgjengelig.
Bedre oversikt
Ved å samle inn data om smitte kan myndighetene beskrive forekomst over tid og etter demografiske forhold, oppklare utbrudd, gi råd til publikum, evaluere smitteverntiltak og finne ut mer om smittsomme sykdommer.
For eksempel har analyser vist at forekomsten av systemisk pneumokokksykdom har gått ned etter at pneumokokk-vaksinene ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Også blant dem som ikke er vaksinert.
Når det gjelder klamydia, viser MSIS-statistikken at forekomsten har økt fra i underkant av 20 000 tilfeller, da sykdommen ble meldingspliktig i 2005, til nesten 25 000 tilfeller i 2014.
A, B og C
Alle sykdommer som skal meldes til MSIS, er fordelt i ulike grupper: A, B og C. Klamydia er meldingspliktig, men plassert i gruppe C. Det betyr at det er en sykdom som
