Elektronisk lokalisering av ansatte ga færre forstyrrelser i pasientbehandlingen. Men Dansk Sygeplejeråd er skeptisk. På akuttavdelingen ved sykehuset i Horsens fikk sykepleiere og leger i 2012 utlevert en tracker.
Den lille tingen ble klipset fast på arbeidsklærne, og sendte signaler tilbake til interaktive storskjermer til kontorene på avdelingen. På tavlene kom det til enhver tid opp hvor de ansatte befant seg, når de kom inn i rommet og hvilken pasient de var sammen med.
Sykepleiere og leger har i flere år gått rundt med en såkalt tracker. Nå er prosjektet over, men avdelingen ønsker å fortsette med lokaliseringen. (Foto Alf Ove Hansen)
- Da vi hørte om dette, var mottakelsen blandet. Noen lurte på om de skulle overvåkes på do. Etter én uke så alle fordelene med dette, forteller avdelingssykepleierne Susanne Buch Vinter og Tina Le Fevre på sykehuset i danske Horsens.
Det er i alle Danmarks fem regioner iverksatt mange sporbarhetsprosjekter. De har først og fremst rettet seg mot sporing av inventar, apparater, varer og lignende. I Horsens, Århus og Randers ble det bestemt at også ansatte skulle følges elektronisk. Danske regioner mener at sykehusansatte bruker i snitt opptil 12 minutter daglig på å lete etter kollegaer, utstyr og så videre. De mener også at regionene kan spare opptil en prosent på sykehusbudsjettet, dersom ansatte kan bruke mindre tid på leting.
Data lagres ikke
- Lokalisering er et medarbeiderverktøy som skal gjøre det lettere for personalet å finne ressursene de trenger. I Midtjylland ble det bestemt at personalet kan lokaliseres på steder hvor de
