Magasinet for fagorganiserte
25.11.2020
De vant en stor seier for et år siden. Men Paul, Espen og de andre Foodorarytterne kjemper fortsatt en nesten håpløs kamp mot overmakten.
Man skulle tro at svaret ville være «ja». Det var jo en uhørt seier. Den første tariffavtalen i «den nye økonomien». Plattformøkonomien, gig-økonomien. En seier for arbeid mot kapital i en verden der kapitalen bare vinner og vinner. En David mot Goliat-historie.
Et år senere drar likevel de to Foodora-tillitsvalgte overraskende lenge på det.
- Det har vært mye bra, absolutt, sier Espen Utne Landgraff.
- Vi har en god dialog med arbeidsgiver, og vi får til mye, sier Paul Olai-Olssen.
Jo, de har fått til mye. Men ingen mann er en øy. Ingen Foodora-rytter sykler i tomme gater.
- Det er ikke så lett å føle på seieren når du vinner, bare for så å se at seieren blir trua med en gang, sier Olai-Olssen.
Begge to, Olai-Olssen og Landgraff, var fram til sensommeren i fjor «bare» to helt vanlige sykkelbud for Foodora. Folk du kanskje så når de leverte mat på døra di, eller der de syklet i full fart rundt i byen.
Nå har de begge blitt småkjendiser, etter den historiske streiken i fjor. Etter fem uker med fullt medietrykk, syklende opptog gjennom Oslos gater og tung tilstedeværelse av #rosastreik i sosiale medier, vant de fram. Foodora-budene fikk tariffavtale.
Landgraff og Olai-Olssen sykler fortsatt. Men halvparten av tida si bruker de på å verve og pleie medlemmer for Oslo transportarbeiderforening. Denne onsdagen i november er en slik dag. Olai-Olssen leder journalisten gjennom gangene høyt oppe i LO-bygget på Youngstorget, og forteller om første gang han var her. Det var da transportarbeiderforeningen inviterte sykkelbudene til et møte, for tre års tid siden, og hadde vett til å by på mat.
- Da kommer det mange, vet du, sier Olai-Olssen.
Espen Utne Landgraff sitter på møterommet og forbereder dagen. Hvem skal de møte i dag, hva haster, hva kan vente. Ute er det kaldt, og himmelen truer med å åpne seg når som helst. Landgraff skulle likevel heller vært på sykkelen, sier han.
- Det er bedre å sitte på sykkel. Det renser hodet, sier han.
Det er en liten uke siden historiens første uravstemning i Foodora. Ville rytterne godta det endelige tilbudet, eller ville de si nei til forhandlingsresultatet og kaste Foodora ut i en ny streik? Det ble så jevnt som det kan bli. Det var først da stemmene i andre byer ble rapportert inn, at svaret forelå. Med tre stemmers overvekt godtok Foodora-rytterne tilbudet fra ledelsen. Det ble ingen streik i år.
- Det var deilig, rent menneskelig, å slippe enda en streik, sier Landgraff.
- Vi ville selvsagt ha gjennomført det om medlemmene ønsket, men ..., sier Olai-Olssen.
Det tok på å streike i fjor. Landgraff forteller at han begynner å komme til hektene først nå.
De håper avgjørelsen om å godta tilbudet viser seg å være riktig.
- Det er vanskelig å sitte her og si at det var riktig at det ble ja i uravstemningen. Det kan jo vise seg om et år at det var en stor tabbe, sier Olai-Olssen.
Begge er relativt ferske, fortsatt, som tillitsvalgte. De har ingen erfaring med å fylle en tariffavtale med innhold.
Les opprinnelig artikkelEt år senere drar likevel de to Foodora-tillitsvalgte overraskende lenge på det.
- Det har vært mye bra, absolutt, sier Espen Utne Landgraff.
- Vi har en god dialog med arbeidsgiver, og vi får til mye, sier Paul Olai-Olssen.
Jo, de har fått til mye. Men ingen mann er en øy. Ingen Foodora-rytter sykler i tomme gater.
- Det er ikke så lett å føle på seieren når du vinner, bare for så å se at seieren blir trua med en gang, sier Olai-Olssen.
Begge to, Olai-Olssen og Landgraff, var fram til sensommeren i fjor «bare» to helt vanlige sykkelbud for Foodora. Folk du kanskje så når de leverte mat på døra di, eller der de syklet i full fart rundt i byen.
Nå har de begge blitt småkjendiser, etter den historiske streiken i fjor. Etter fem uker med fullt medietrykk, syklende opptog gjennom Oslos gater og tung tilstedeværelse av #rosastreik i sosiale medier, vant de fram. Foodora-budene fikk tariffavtale.
Landgraff og Olai-Olssen sykler fortsatt. Men halvparten av tida si bruker de på å verve og pleie medlemmer for Oslo transportarbeiderforening. Denne onsdagen i november er en slik dag. Olai-Olssen leder journalisten gjennom gangene høyt oppe i LO-bygget på Youngstorget, og forteller om første gang han var her. Det var da transportarbeiderforeningen inviterte sykkelbudene til et møte, for tre års tid siden, og hadde vett til å by på mat.
- Da kommer det mange, vet du, sier Olai-Olssen.
Espen Utne Landgraff sitter på møterommet og forbereder dagen. Hvem skal de møte i dag, hva haster, hva kan vente. Ute er det kaldt, og himmelen truer med å åpne seg når som helst. Landgraff skulle likevel heller vært på sykkelen, sier han.
- Det er bedre å sitte på sykkel. Det renser hodet, sier han.
Det er en liten uke siden historiens første uravstemning i Foodora. Ville rytterne godta det endelige tilbudet, eller ville de si nei til forhandlingsresultatet og kaste Foodora ut i en ny streik? Det ble så jevnt som det kan bli. Det var først da stemmene i andre byer ble rapportert inn, at svaret forelå. Med tre stemmers overvekt godtok Foodora-rytterne tilbudet fra ledelsen. Det ble ingen streik i år.
- Det var deilig, rent menneskelig, å slippe enda en streik, sier Landgraff.
- Vi ville selvsagt ha gjennomført det om medlemmene ønsket, men ..., sier Olai-Olssen.
Det tok på å streike i fjor. Landgraff forteller at han begynner å komme til hektene først nå.
De håper avgjørelsen om å godta tilbudet viser seg å være riktig.
- Det er vanskelig å sitte her og si at det var riktig at det ble ja i uravstemningen. Det kan jo vise seg om et år at det var en stor tabbe, sier Olai-Olssen.
Begge er relativt ferske, fortsatt, som tillitsvalgte. De har ingen erfaring med å fylle en tariffavtale med innhold.


































































































