AddToAny

Endringer i de unge voksnes tannhelse - hvor stort er deres behandlingsbehov?

Endringer i de unge voksnes tannhelse - hvor stort er deres behandlingsbehov?
Jostein Grytten, Maryam Pervaiz, Gunnar Rongen, Irene Skau
Endringer i de unge voksnes tannhelse - hvor stort er deres behandlingsbehov?

En analyse av studenter som var pasienter hos SiO Helse Tannlege i perioden 2007-2018 904-12

Hovedbudskap

Tannhelsen er god blant de studentene som er undersøkt/behandlet ved SiO Helse Tannlege i perioden 2007-2018.

Det har vært en nedgang i andelen studenter med ny behandlingskrevende karies i hele perioden, nedgangen var størst for årene 2007-2011.

For de som trengte behandling, var behandlingsomfanget uendret og relativt lavt i hele perioden 2007-2018.

Tannhelsesituasjonen blant studentene bør tas med i dimensjoneringen av tannhelsetjenesten i tiden framover.

Det er vel dokumentert at det i Norge, over de siste tiår har vært en forbedring av tannhelsen, med påfølgende mindre behandlingsbehov, blant barn og ungdom. Et uavklart spørsmål er hvorvidt det reduserte behandlingsbehovet blant barn og ungdom, videreføres i voksen alder. Vi beskriver de årlige endringene i ny behandlingskrevende karies hos en gruppe voksne: alle studenter som ble undersøkt og/eller behandlet på klinikken til Studentsamskipnaden SiO (SiO Helse Tannlege) i perioden 2007-2018.

Analysene ble gjort på journaldata fra OPUS, og omfattet mer enn 25 000 pasienter i aldersgruppen 20-30 år. Det har vært en nedgang i andelen studenter med ny behandlingskrevende karies i hele perioden. Nedgangen var størst for årene 2007-2011, med en årlig reduksjon på 3,4 %. For de som trengte behandling, var behandlingsomfanget uendret og relativt lavt i hele perioden. For eksempel, for nesten halvparten av de studentene som trengte fylling var bare en tann involvert, og da oftest bare en en-flate fylling.

Utvalget er ikke trukket tilfeldig, noe som begrenser generaliserbarheten av funnene. Like fullt, materialet er stort og resultatene kan gi et verdifullt bidrag til å forstå behandlingsbehovet hos en stor gruppe pasienter som ikke lenger har tilgang til en gratis og oppsøkende offentlig tannhelsetjeneste.

I Norge er tannhelsetjenesten to-delt. Den offentlige tannhelsetjenesten gir et gratis og oppsøkende tannhelsetilbud til barn og ungdom i alderen 1-18 år og til pasienter på institusjon (). Tjenesten leveres av offentlig ansatte tannleger som har fast lønn. Tilbudet til voksenbefolkningen er markedsstyrt - det er fri konkurranse, og det er ingen etableringskontroll (). Hovedtyngden av behandlingen dekkes ved egenandeler fra pasientene.

Fra Den offentlige tannhelsetjenesten henter Statistisk sentralbyrå rutinemessig inn data om tannhelsen til aldersgruppen 1-18 år. Dataene viser at det har vært en forbedring av tannhelsen, med påfølgende mindre behandlingsbehov, blant barn og ungdom i Norge over de siste tiår. Eksempelvis hadde 18-åringene som forlot Den offentlige tannhelsetjenesten i 2018 i gjennomsnitt bare 3,3 fylte tenner, mot nesten 8 for bare 30 år siden (). Tannhelsedataene som årlig innhentes av Statistisk sentralbyrå omfatter fyllingskrevende karies det aktuelle året, samt tidligere fylte og ekstraherte tenner (). Det betyr at emalje- og begynnende karies i dentinet ikke innrapporteres med mindre det har vært utført fyllingsterapi på slike lesjoner.

Når det gjelder voksenbefolkningen finnes det lite dokumentert kunnskap om tannhelse og behandlingsbehov. Dette skyldes mellom annet at det ikke er nasjonale informasjonssystemer som innhenter opplysninger om hva som gjøres i privat tannlegepraksis. Det finnes noen epidemiologiske utvalgsundersøkelser, men de er langt på vei foreldet i forhold til å trekke entydige slutninger om dagens situasjon. Funnene fra de mest kjente av disse undersøkelsene, de fra Trøndelag og de fra Oslo, er oppsummert i en kunnskapsrapport utgitt av Folkehelseinstituttet i 2009 (). Fra de senere år, finnes det noen få studier der karies og behandlingsbehov som følge av karies er rapportert (6-8). De er utvalgsundersøkelser fra geografisk avgrensede områder av landet, noe som reduserer generaliserbarheten av funnene.

Et uavklart spørsmål er hvorvidt det reduserte behandlingsbehovet blant barn og ungdom, slik det har blitt rapportert fra Statistisk sentralbyrå, videreføres inn i voksen alder. Dette er utgangspunktet for den foreliggende studien. Vi beskriver de årlige endringene i ny behandlingskrevende karies hos en gruppe voksne: alle studenter som ble undersøkt og/eller behandlet på klinikken til Studentsamskipnaden SiO (SiO Helse Tannlege) i perioden 2007-2018. Analysene gjøres på journaldata fra OPUS.

Materialet omfatter over 25 000 pasienter i aldersgruppen 20-30 år. Utvalget er ikke trukket tilfeldig, noe som begrenser generaliserbarheten av funnene. Like fullt, materialet er stort og resultatene kan gi et verdifullt bidrag til å forstå behandlingsbehovet hos en stor gruppe pasienter som ikke lenger har tilgang til en gratis og oppsøkende offentlig tannhelsetjeneste.

Pasientgruppen er særlig interessant å studere utfra et trygdepolitisk perspektiv Fra tannhelsepolitisk hold har det i lengre tid vært ytret ønske om å etablere trygdestønad for unge voksne, og da særlig til studenter (11-14). Dette tilskrives hovedsakelig studentenes økonomiske situasjon, der flertallet har lavere inntekt enn resten av voksenbefolkningen (). Dersom denne pasientgruppen også har dårlig tannhelse, med påfølgende stort behandlingsbehov, kan dette være en ytterligere begrunnelse for å etablere trygdeytelser til gruppen av unge voksne.

Materiale og metode

Utvalg

Utvalget omfattet samtlige pasienter som hadd

Les mer

Flere saker fra Den norske tannlegeforenings Tidende

For mange tannlegestudenter, inkludert meg selv, markerer siste studieår overgangen til arbeidslivet. Den første arbeidsavtalen skal signeres.
Retten til ammefri følger først og fremst av arbeidsmiljøloven § 12-8. Etter loven kan en kvinne som ammer sitt barn kreve den fri hun trenger av den grunn.
Arbeidsliv For arbeidsgivere innebærer dette en periode med økt usikkerhet og behov for bevisste valg. Kort om gjeldende rett Etter norsk rett skilles det mellom:
UTV-ledernes rapport: Nasjonale utfordringer med turnover og rekruttering
Lønnsoppgjøret 2026 er et hovedoppgjør i store deler av norsk arbeidsliv.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt