Arkitektur N
24.06.2020
Mye arbeid er lagt ned for at Lyreneset på Laksevåg skal fremstå tilsynelatende uberørt.
Lyreneset ligger på Laksevåg ut mot innseilingen til Bergen. Parken er viktig som turområde og badeplass i nærmiljøet, men ligger også tett opp til Bergen sentrum hvis man kommer sjøveien. Den samlede størrelsen på området er omtrent 23 daa.
For å forstå Lyreneset som parkområde, er man nødt til å begynne med historien. Lyreneset er opprinnelig jordbruksland som ble tatt i bruk som friområde av tre bergenske handelsfamilier på slutten av 1800-tallet. En krydderhandler, en tørrfiskbaron og en paraplymagnat bygde hvert sitt lysthus på neset, og med seg hadde de gartnere og eksotiske planter og trær. Det ble også etablert stier og festplass, flaggstang og benker.
Under krigen brukte tyskerne området til kanonstillinger for å vokte innseilingen til Bergen, og det ble sprengt i fjellet for å bygge ammunisjonslagre og patruljestier. Etter okkupasjonen tilhørte neset et industriforetak som aldri bygget det ut, og området ble etter hvert overdratt til kommunen. Da hadde ungene i området for lengst gjort den gjengrodde tomten om til sin egen, lokale eventyrskog.
Prosjektbeskrivelse. Som landskapsprosjekt lå fokus hele tiden på å bidra til å fremheve de særegne historiene og endringene over tid, samtidig som parken skulle bli tilgjengelig og attraktiv. I arbeidet med parken har vi hentet informasjon fra både tidligere beboere, historiske kilder og byantikvar.
Vi har hatt ulik tilnærming i de ulike landskapsrommene, hvor historisk bruk og ny bruk har gitt løsningene med grader av tilkomst og møblering. «Hagen» var og er hjertet i parken. Her har de gode benkeplassene fra historiske kilder blitt reetablert, og fått følge av et sceneelement som trapper
Gå til medietFor å forstå Lyreneset som parkområde, er man nødt til å begynne med historien. Lyreneset er opprinnelig jordbruksland som ble tatt i bruk som friområde av tre bergenske handelsfamilier på slutten av 1800-tallet. En krydderhandler, en tørrfiskbaron og en paraplymagnat bygde hvert sitt lysthus på neset, og med seg hadde de gartnere og eksotiske planter og trær. Det ble også etablert stier og festplass, flaggstang og benker.
Under krigen brukte tyskerne området til kanonstillinger for å vokte innseilingen til Bergen, og det ble sprengt i fjellet for å bygge ammunisjonslagre og patruljestier. Etter okkupasjonen tilhørte neset et industriforetak som aldri bygget det ut, og området ble etter hvert overdratt til kommunen. Da hadde ungene i området for lengst gjort den gjengrodde tomten om til sin egen, lokale eventyrskog.
Prosjektbeskrivelse. Som landskapsprosjekt lå fokus hele tiden på å bidra til å fremheve de særegne historiene og endringene over tid, samtidig som parken skulle bli tilgjengelig og attraktiv. I arbeidet med parken har vi hentet informasjon fra både tidligere beboere, historiske kilder og byantikvar.
Vi har hatt ulik tilnærming i de ulike landskapsrommene, hvor historisk bruk og ny bruk har gitt løsningene med grader av tilkomst og møblering. «Hagen» var og er hjertet i parken. Her har de gode benkeplassene fra historiske kilder blitt reetablert, og fått følge av et sceneelement som trapper
