Arkitektur N
23.09.2020
Skolegården til Steinerskolen i Trondheim tar barnas behov på alvor - og gir nytt innhold til vår alles favoritt: friminuttet.
Helle Lind Storvik er landskapsarkitekt MNLA og jobber med offentlig rom og skoleanlegg i Asplan Viak.
Den nye skolegården til Steinerskolen i Trondheim er et inspirerende eksempel på potensialet i å ha en oppdragsgiver med høye ambisjoner og formgivere som har et bevisst forhold til barns dimensjoner. Her er det plass for aktivitet, stillhet, fantasi og samvær. Disse kvalitetene er ikke bare sammenvevd i hverandre på forbilledlig vis, men praktisk talt plassert oppå hverandre i form av en stor, avlang lekegate.
Steinerskolen ligger i Ila, rett vest for bykjernen. Trondheim har endel av disse bydelene som ligger helt tett på sentrum, men samtidig har en deilig følelse av søvnig småbyliv med lokal identitet. I Ila er det en selvsagt sameksistens mellom gamle trehus fra 1700-tallet, eldre bygårder, nyere blokkbebyggelse og gammel industri. Mellom husene veksler det mellom fortau, brusteinsbelagte gater, skranglete små gateløp og flere store parker.
Midt i denne trønderske idyllen ligger altså Trondheim Steinerskole med ca. 250 elever fra 1.-10. klasse.
Organisk tilfeldighet. Skolens bygningsmiljø består av mange store og små bygningsvolum. Et sjarmerende konglomerat bestående av et tre-etasjers teglsteinsbygg samt 6-7 eldre trehus som hver og en rommer forskjellige funksjoner, alt fra SFO/AKS, barnehage og kantine, til sløyd/verksteder. Skolens bygninger, i kombinasjon med nabo-bygården, skaper skolegården - et langstrakt rom som slanger seg imellom byggene med varierende bredde.
Fasadene som favner dette uterommet varierer i høyde og uttrykk. Dette er på ingen måte en skolegård som når opp til dagens standard med tanke på antall kvadratmeter per elev. Men til gjengjeld er omgivelsene proppfulle av sjarme, farger og en slags organisk tilfeldighet det er vanskelig å oppnå i et nyoppført skoleanlegg.
Landskapsarkitektene i Agraff ble involvert i prosjekteringen av anlegget i 2016, etter at det i lang tid hadde vært ønske om en skolegård med mer innhold. En brukermedvirkningsprosess med elever og lærere hadde da allerede lagt grunnlag for hvilke ønsker man hadde for det nye uterommet, og en prosjektgruppe herfra hadde kontakt med landskapsarkitektene.
Du trenger en landsby. Formkonseptet som ligger til grunn for utformingen, er å skape en landsbyfølelse. Rommet deles opp og det skapes
Forskjellige typer lekeelementer er integrert i lekeveggen og lager spennende sammen- henger og forløp både horisontalt og vertikalt.
flere s
Gå til medietDen nye skolegården til Steinerskolen i Trondheim er et inspirerende eksempel på potensialet i å ha en oppdragsgiver med høye ambisjoner og formgivere som har et bevisst forhold til barns dimensjoner. Her er det plass for aktivitet, stillhet, fantasi og samvær. Disse kvalitetene er ikke bare sammenvevd i hverandre på forbilledlig vis, men praktisk talt plassert oppå hverandre i form av en stor, avlang lekegate.
Steinerskolen ligger i Ila, rett vest for bykjernen. Trondheim har endel av disse bydelene som ligger helt tett på sentrum, men samtidig har en deilig følelse av søvnig småbyliv med lokal identitet. I Ila er det en selvsagt sameksistens mellom gamle trehus fra 1700-tallet, eldre bygårder, nyere blokkbebyggelse og gammel industri. Mellom husene veksler det mellom fortau, brusteinsbelagte gater, skranglete små gateløp og flere store parker.
Midt i denne trønderske idyllen ligger altså Trondheim Steinerskole med ca. 250 elever fra 1.-10. klasse.
Organisk tilfeldighet. Skolens bygningsmiljø består av mange store og små bygningsvolum. Et sjarmerende konglomerat bestående av et tre-etasjers teglsteinsbygg samt 6-7 eldre trehus som hver og en rommer forskjellige funksjoner, alt fra SFO/AKS, barnehage og kantine, til sløyd/verksteder. Skolens bygninger, i kombinasjon med nabo-bygården, skaper skolegården - et langstrakt rom som slanger seg imellom byggene med varierende bredde.
Fasadene som favner dette uterommet varierer i høyde og uttrykk. Dette er på ingen måte en skolegård som når opp til dagens standard med tanke på antall kvadratmeter per elev. Men til gjengjeld er omgivelsene proppfulle av sjarme, farger og en slags organisk tilfeldighet det er vanskelig å oppnå i et nyoppført skoleanlegg.
Landskapsarkitektene i Agraff ble involvert i prosjekteringen av anlegget i 2016, etter at det i lang tid hadde vært ønske om en skolegård med mer innhold. En brukermedvirkningsprosess med elever og lærere hadde da allerede lagt grunnlag for hvilke ønsker man hadde for det nye uterommet, og en prosjektgruppe herfra hadde kontakt med landskapsarkitektene.
Du trenger en landsby. Formkonseptet som ligger til grunn for utformingen, er å skape en landsbyfølelse. Rommet deles opp og det skapes
Forskjellige typer lekeelementer er integrert i lekeveggen og lager spennende sammen- henger og forløp både horisontalt og vertikalt.
flere s


































































































