Agronomen med doktorgrad innen stamcelleteknologi har akkurat gjort unna en arbeidsøkt på hjemmekontoret, når han tar imot Norsk Landbruk en høstdag der sola enda varmer godt. På hjemmekontoret driver han med finansiering av medisinsk forskning for Forskningsrådet, men på tunet står traktoren parkert utenfor det gamle melkefjøset, der det sist ble melket kyr i 2004.
En del av det godt vedlikeholdte fjøset har blitt gjort om til utleielager for folk med litt for lite lagringsplass. Ellers har han både verksted og festlokale, og tårnsiloen har han gjort om til korntørke.
Aller helst ville Ole Johan Borge ha sittet i traktorsetet i finværet, og fortsatt der han slapp kvelden før: Med trommel for å gjøre klart såbedet for høstkorn.
- Jeg satt i traktoren og tromlet mens jeg så på Netflix i går kveld, og skal fortsette senere i dag, sier han med et smil.
FRA BIOTEKNOLOGI- TIL FORSKNINGSRÅDETRundt om i landet er det kanskje noen som forbinder kornbonden fra Onsøy i Fredrikstad med bioteknologi. I fire år, fram til årsskiftet, var 51-åringen direktør i Bioteknologirådet. Men da regjeringa bestemte seg for å flytte sekretariatet han ledet fra Oslo til Bergen, hoppet Borge av. Å forvalte en gård på 320 dekar, som skal dyrkes og høstes, slik at en av de tre døtrene en dag kan overta et veldrevet bruk, kan ikke gjøres fra Bergen.
Han trives i en spennende jobb i Forskningsrådet, men innrømmer at han gjerne skulle ha fortsatt som direktør i Bioteknologirådet. Etter det politiske slaget om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, er tiden nå kommet til bruk av genteknologi i landbruket.
- Det er tilsvarende spennende å jobbe i Forskningsrådet, men i Bioteknologirådet fikk jeg jobbe med både medisin og landbruk. Forskningsrådet fokuserer også på landbruk, men ikke i min avdeling, forteller han.
MYKE OPP GENTEKNOLOGILOVENOle Johan Borge har fulgt den teknol
