Arkitektnytt
18.09.2020
Atdhe Illyrian Belegu i Mad arkitekter mener livet i norske drabantbyer er misforstått og stigmatisert. Selv preger oppveksten i drabantbyen Fjell i Drammen livet og arbeidet hans.
- Her tok vi av oss skoene, brukte dem som mål, og spilte fotball hele dagen.
Om ikke arkitekt Atdhe Illyrian Belegu har stjerner i øynene, så er det ikke langt unna idet han står og speider utover sin barndoms dal. Vi står på toppen av «Dumpa» midt i drabantbyen Fjell i Drammen. Like bortenfor den såkalte «120-blokka», oppkalt etter adressenummeret, hvor Belegu vokste opp. I tredje etasje.
- Typologien her består hovedsakelig av tre type blokker: Lavblokkene, flatblokkene og stjerneblokkene. Da kan du tenke deg at som barn var vi som bodde i stjerneblokkene de kuleste, smiler Belegu, som gjerne vil ta Arkitektnytt med på en liten omvisning - eventuelt befaring.
- Jeg har gjort klar noen punkter, hvis det er greit? spør han mens han blar litt i en bunke papirer i hånden.
HENGE VED GJERDET
Atdhe Illyrian Belegu er knapt rukket å bli 28 år, men har allerede utmerket seg som arkitekt. Diplomoppgaven hans ved Bergen Arkitekthøgskole (Bas) i 2017 fikk såkalt «utmerkelse» allerede ved eksamineringen. I 2017 mottok
Tekst Torbjørn Tumyr Nilsen Foto Jan Khür oppgaven Statsbygg-prisen for fremragende arkitektur. Han vant Aspelin Ramm-prisen 2018 og Europan Norways studentpris samt kåringen «10 unge på vei opp» av Ung i Næringseiendom og Estate Media 2019. I sommer vant han også Doga-merket for nykommer.
Men det er i bydelen Fjell alt begynte. Liggende på et høydedrag sørøst for Drammen ligger blokkene der, nærmest som strødd utover det kuperte dalsøkket. Med utsikt mot Lier, biter av Drammenselven og Bragernesåsen, har bydelen rundt 4000 innbyggere, hvorav 70 prosent med minoritetsbakgrunn.
De store, åpne og grønne plassene i mellom blokkene karakteriserer Fjell, mener Belegu.
- Fjell er blitt misforstått og stigmatisert. Ikke nødvendigvis på grunn av mangfoldet, men på grunn av hvordan den er bygget. Steder som Fjell, Romsås, Lambertseter ser ikke ut som et drømmested, og representerer noe som Norge har et uavklart forhold til. Det har noe med skala, form og måten å leve på å gjøre. Det er ikke den norske ideen om eget hus og eget rom. Det er ofte disse fordommene som spilles ut når arkitekter og planleggere vil endre steder som Fjell utenfra, forklarer han.
- Det koker ofte ned til estetikk. Når noen først mener det er stygt her, legger de til skinnende objekter, som gjør at det ser fint ut.
Byplanleggingen blir på den måten inngrep som ikke ser de samme kvalitetene Belegu nå vil vise oss. Diplomoppgaven «03 Assembly Palace» er delvis oppkalt etter 03-bussen som går hit fra Drammen sentrum. Bussen er blitt en slags identitetsmarkør for Fjell-ungdommen.
- Vi hadde ikke så mye, så bussen som gikk hit skapte en form for lokal tilhørighet. Kommer du fra Fjell føler du deg representert gjennom 03.
Fra blokkene var nye på 1960- og 70-tallet til godt ut på 2000-tallet har knapphet karakterisert bydelen, noe som igjen stimulerte en unik relasjon til stedet. For å forstå Fjell må man forstå historien, mener Belegu.
- Da blokkene ble bygget var det veldig lite tilrettelagt mellom bygningene. Det var ingen lekeplasser eller møteplasser, veiene var lenge ikke asfaltert.
Denne mangelen stimulerte et eget engasjement og en «stedsånd», forklarer han.
- Mottoet jeg har laget
Gå til medietOm ikke arkitekt Atdhe Illyrian Belegu har stjerner i øynene, så er det ikke langt unna idet han står og speider utover sin barndoms dal. Vi står på toppen av «Dumpa» midt i drabantbyen Fjell i Drammen. Like bortenfor den såkalte «120-blokka», oppkalt etter adressenummeret, hvor Belegu vokste opp. I tredje etasje.
- Typologien her består hovedsakelig av tre type blokker: Lavblokkene, flatblokkene og stjerneblokkene. Da kan du tenke deg at som barn var vi som bodde i stjerneblokkene de kuleste, smiler Belegu, som gjerne vil ta Arkitektnytt med på en liten omvisning - eventuelt befaring.
- Jeg har gjort klar noen punkter, hvis det er greit? spør han mens han blar litt i en bunke papirer i hånden.
HENGE VED GJERDET
Atdhe Illyrian Belegu er knapt rukket å bli 28 år, men har allerede utmerket seg som arkitekt. Diplomoppgaven hans ved Bergen Arkitekthøgskole (Bas) i 2017 fikk såkalt «utmerkelse» allerede ved eksamineringen. I 2017 mottok
Tekst Torbjørn Tumyr Nilsen Foto Jan Khür oppgaven Statsbygg-prisen for fremragende arkitektur. Han vant Aspelin Ramm-prisen 2018 og Europan Norways studentpris samt kåringen «10 unge på vei opp» av Ung i Næringseiendom og Estate Media 2019. I sommer vant han også Doga-merket for nykommer.
Men det er i bydelen Fjell alt begynte. Liggende på et høydedrag sørøst for Drammen ligger blokkene der, nærmest som strødd utover det kuperte dalsøkket. Med utsikt mot Lier, biter av Drammenselven og Bragernesåsen, har bydelen rundt 4000 innbyggere, hvorav 70 prosent med minoritetsbakgrunn.
De store, åpne og grønne plassene i mellom blokkene karakteriserer Fjell, mener Belegu.
- Fjell er blitt misforstått og stigmatisert. Ikke nødvendigvis på grunn av mangfoldet, men på grunn av hvordan den er bygget. Steder som Fjell, Romsås, Lambertseter ser ikke ut som et drømmested, og representerer noe som Norge har et uavklart forhold til. Det har noe med skala, form og måten å leve på å gjøre. Det er ikke den norske ideen om eget hus og eget rom. Det er ofte disse fordommene som spilles ut når arkitekter og planleggere vil endre steder som Fjell utenfra, forklarer han.
- Det koker ofte ned til estetikk. Når noen først mener det er stygt her, legger de til skinnende objekter, som gjør at det ser fint ut.
Byplanleggingen blir på den måten inngrep som ikke ser de samme kvalitetene Belegu nå vil vise oss. Diplomoppgaven «03 Assembly Palace» er delvis oppkalt etter 03-bussen som går hit fra Drammen sentrum. Bussen er blitt en slags identitetsmarkør for Fjell-ungdommen.
- Vi hadde ikke så mye, så bussen som gikk hit skapte en form for lokal tilhørighet. Kommer du fra Fjell føler du deg representert gjennom 03.
Fra blokkene var nye på 1960- og 70-tallet til godt ut på 2000-tallet har knapphet karakterisert bydelen, noe som igjen stimulerte en unik relasjon til stedet. For å forstå Fjell må man forstå historien, mener Belegu.
- Da blokkene ble bygget var det veldig lite tilrettelagt mellom bygningene. Det var ingen lekeplasser eller møteplasser, veiene var lenge ikke asfaltert.
Denne mangelen stimulerte et eget engasjement og en «stedsånd», forklarer han.
- Mottoet jeg har laget


































































































