mmDette var noen av spørsmålene som var oppe til debatt på et seminar om korona-pandemiens påvirkning på domstolene som ble arrangert av Dommerforeningen og Juristforbundet i formiddag i Oslo.
- At Regjeringen under pandemiutbruddet brukte sine fullmakter til å fravike lover gitt av Stortinget, reiser grunnleggende statsrettslig spørsmål. Det store spørsmålet fra mitt perspektiv, er hvem som kan pålegge nasjonale smitteverntiltak som får enorme konsekvenser for hele landet, sa Holmøyvik.
Han er professor ved UiB med statsrett og rettshistorie som spesialfelt.
- Konklusjonen er at jo, det er regjeringen, men det som skjedde, var at det var Helsedirektoratet som gjorde vedtaket. Det var ikke noe statsråd den 12. mars. Et underordnet organ gjorde tre inngripende vedtak; det stengte skoler, påla karantene og stengte en rekke offentlige og private virksomheter.
- Ikke for å være vanskelig, men hva med Grunnloven § 28, som sier at særlige viktige saker må avgjøres i statsråd? Hvor var den disse hektiske dagene i mars? Jeg spør, i etterpåklokskapens lys fra et professorståsted, var smitteverntiltakene som ble gitt den 12. og 15. mars en viktig sak, jamfør Grunnloven § 28, spurte han.
- Må gå i statsråd
I utgangspunktet har regjeringen et vidt skjønn, poengterte Holmøyvik.
- Men dette er det mest inngripende tiltaket Norge har hatt i fredstid - og der tror jeg vi har svaret. Hvis dette ikke er en viktig sak, så er ingen sak viktig. Målestokken er at det er pålagt å gå i statsråd etter Grunnloven, fortsatte han.
Han minnet om at Helsedirektoratets vedtak ikke bare var et tilfeldig forvaltningsvedtak, men sektorovergripende, og at smittevernhensyn måtte veies mot tungtveiende nasjonale hensyn.
- Hvis vi går mer lovsystematisk til verks, så ser vi at smittevernloven skiller seg fra all annen lovgivning. Det er mange andre lover som gir regjeringen utvidede fullmakter til å fatte vidtrekkende tiltak med nasjonal virkning. Men alltid i disse lovene er vedtaket lagt til Kongen i statsråd. Men i smittevernloven er vedtakskompetansen gitt til et underorgan, Helsedirektoratet. Det er eksepsjonelt, og gjør smittevernloven i utakt med lovverket ellers.
- Erna må bestemme
Etter Holmøyviks syn bør dette endres «når støvet har lagt seg», som han formulerte det.
- Man kan innvende at dette er professorpirk, for det gikk jo bra. Men hvorfor er det viktig at det er Erna som bestemmer fremfor Guldvog? Jo, det er gode grunner til at nasjonale vedtak ligger i statsråd fremfor i et underordnet organ, sa han.
Årsaken er parlamentarisk ko
