Arkitektnytt
21.08.2020
Bas er godt i gang med valg av ny rektor. Men hva betyr valget av en ny rektor for utviklingen av norske arkitektskoler?
Denne høsten blir den siste høsten Cecile Andersson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole (Bas). Styret på skolen skal sammen med representanter fra lærere og studenter de neste månedene gå gjennom søknadsbunken og finne den perfekte kandidaten til rektorstillingen ved skolen.
Men hva ser man egentlig etter i en ny rektor på en arkitektskole? Hvordan har valget av rektorer preget norske arkitektskoler? Og hvor mye makt har egentlig rektorene hatt over skolenes utvikling?
ARVEN ETTER REKTOR
Av Norges tre rene arkitektutdanninger, i Bergen, Trondheim og Oslo, er kanskje Bas skolen som er best kjent med en rektors makt. Oppstarten til skolen er umulig å beskrive uten å nevne skolens første rektor, Svein Hatløy. Fra første studentkull ble tatt inn i 1986 til hans avgang i 2007 var skolen, som i dag ligger i en gammel silo i bydelen Sandviken, formet mye etter hans ideer.
- Bas vokste ut av et ønske om en tredje arkitektskole som var mer knyttet til Vestlandet og kystkulturen. Diskusjonene om skolen startet allerede på tidlig 1960-tall, men Hatløy inntok etter hvert en nøkkelrolle. Fra slutten av 1960-tallet etablerte Hatløy en «enmannsskole», der han underviste både praktiserende arkitekter og studenter fra NTH og AHO i egne kurs i Bergen og omegn. Denne undervisningen la et viktig grunnlag for Bas, forklarer Martin Braathen, seniorkurator ved Nasjonalmuseet med doktorgrad om de ideologiske debattene om arkitektur i Norge på 1970-tallet.
Hatløy plasserer seg svært tydelig i denne debatten. Han har bakgrunn fra arkitektutdanningen ved NTH, men reiser etterhvert til Polen, for å «avlære» det han lærte i Trondheim. Her studerer han under den polske arkitekten Oskar Hansen og blir grepet av arkitekturbegrepet «åpen form».
«Åpen form» var en modernismekritisk retning hvor arkitekturen ikke skulle bygges for arkitekturen sin del, men hvor subjektet, altså mennesket, skulle stå i sentrum, forklarer Braathen.
- Den ideologiske delen av Bas var de første tiårene derfor svært tett knyttet til Hatløys egen ideologiske overbevisning. Han klarte også å forene ønsket om å være et regionalt alternativ med en uttalt opposisjon til de andre arkitektskolene. Til tross for at flere stod rundt ham og dro lasset, er han derfor den ubestridte grunnlegger av Bas, sier Braathen.
SJEF ELLER MAESTRO
Etter at Hatløy gikk av i 2007 har det vært tre
Martin Braathen er seniorkurator ved Nasjonalmuseet med doktorgrad om de ideologiske debattene om arkitektur i Norge på 1970-tallet. - Valget av rektor er veldig viktig, mener han. Foto Ingebjørg Semb rektorer ansatt i åremålsstillinger. Det spesielle med Bas har hele tiden vært inkluderingen av studentene i undervisningen. Studentene er med å bestemme hvordan skolen rent fysisk skal se ut fra kull til kull, og har tradisjonelt tatt mer del i valgene som gjøres om undervisning. Én til én-modeller og felles felt- og prosjektarbeid i
Gå til medietMen hva ser man egentlig etter i en ny rektor på en arkitektskole? Hvordan har valget av rektorer preget norske arkitektskoler? Og hvor mye makt har egentlig rektorene hatt over skolenes utvikling?
ARVEN ETTER REKTOR
Av Norges tre rene arkitektutdanninger, i Bergen, Trondheim og Oslo, er kanskje Bas skolen som er best kjent med en rektors makt. Oppstarten til skolen er umulig å beskrive uten å nevne skolens første rektor, Svein Hatløy. Fra første studentkull ble tatt inn i 1986 til hans avgang i 2007 var skolen, som i dag ligger i en gammel silo i bydelen Sandviken, formet mye etter hans ideer.
- Bas vokste ut av et ønske om en tredje arkitektskole som var mer knyttet til Vestlandet og kystkulturen. Diskusjonene om skolen startet allerede på tidlig 1960-tall, men Hatløy inntok etter hvert en nøkkelrolle. Fra slutten av 1960-tallet etablerte Hatløy en «enmannsskole», der han underviste både praktiserende arkitekter og studenter fra NTH og AHO i egne kurs i Bergen og omegn. Denne undervisningen la et viktig grunnlag for Bas, forklarer Martin Braathen, seniorkurator ved Nasjonalmuseet med doktorgrad om de ideologiske debattene om arkitektur i Norge på 1970-tallet.
Hatløy plasserer seg svært tydelig i denne debatten. Han har bakgrunn fra arkitektutdanningen ved NTH, men reiser etterhvert til Polen, for å «avlære» det han lærte i Trondheim. Her studerer han under den polske arkitekten Oskar Hansen og blir grepet av arkitekturbegrepet «åpen form».
«Åpen form» var en modernismekritisk retning hvor arkitekturen ikke skulle bygges for arkitekturen sin del, men hvor subjektet, altså mennesket, skulle stå i sentrum, forklarer Braathen.
- Den ideologiske delen av Bas var de første tiårene derfor svært tett knyttet til Hatløys egen ideologiske overbevisning. Han klarte også å forene ønsket om å være et regionalt alternativ med en uttalt opposisjon til de andre arkitektskolene. Til tross for at flere stod rundt ham og dro lasset, er han derfor den ubestridte grunnlegger av Bas, sier Braathen.
SJEF ELLER MAESTRO
Etter at Hatløy gikk av i 2007 har det vært tre
Martin Braathen er seniorkurator ved Nasjonalmuseet med doktorgrad om de ideologiske debattene om arkitektur i Norge på 1970-tallet. - Valget av rektor er veldig viktig, mener han. Foto Ingebjørg Semb rektorer ansatt i åremålsstillinger. Det spesielle med Bas har hele tiden vært inkluderingen av studentene i undervisningen. Studentene er med å bestemme hvordan skolen rent fysisk skal se ut fra kull til kull, og har tradisjonelt tatt mer del i valgene som gjøres om undervisning. Én til én-modeller og felles felt- og prosjektarbeid i
