Noen poteter er for store, andre for små. Noen gulrøtter er for tykke, andre har feil fasong. Norske grønnsaker har et trangt nåløye de skal igjennom før de kan selges til kresne, utseendefikserte forbrukere. Mange fullt spiselige grønnsaker kasseres på grunn av skavanker, som ikke har noe å si for næringsverdien. Men den enes død er den annens brød. Avfall fra grønnsakindustrien, pakkerier og grønnsakprodusenter er blitt en viktig del av fôrrasjonen hos kjøttprodusentene Inger Synøve og Magnus Johnsen i Re i Vestfold.
- Det er helt vanvittig å tenke på hvor mye fullt brukbar mat som kasseres. Det føles bra å kunne utnytte noe som i utgangspunktet er avfall, til å produsere kjøtt. Grønnsakene gjør fôret smakelig, samtidig som vi reduserer kraftfôrforbruket, sier Inger Synøve.
FULLFÔR HVER DAGInger Synøve og Magnus bygde nytt, uisolert fjøs for spesialisert kjøttproduksjon i 2005. Fjøset har kjørbart fôrbrett i midten og store binger på hver side av fôrbrettet. I fjøset går både ammekyr med kalver og kjøttfeokser. Fôringa foregår ved hjelp av en Seko fullfôrvogn, med to horisontale skruer og kapasitet på 17 kubikkmeter. Fullfôrvogna har gått hver dag i ti år uten stopp, så ekteparet er fornøyd med investeringa. Oksene får fullfôr hver dag, mens kyrne bare får fôr for to dager av gangen. De to dyregruppene får ulike blandinger, tilpasset sine behov.
Magnus og Inger Synøve etterstreber å gi oksene jevnest mulig fôr gjennom året. Fullfôret til oksene består av én rundball grøntfôr av erter og havre, samt tre rundballer god silo fra de skiftene som slås tre ganger. I tillegg til rundballene blander ekteparet inn to tonn potet- og grønnsakavfall fra Findus og ett tonn mask fra Ringnes Bryggeri. Til slutt blander de også inn 1,5 kilo kraftfôr av typen Formel Fullfôr per okse. Tall fra Storfekjøttkontrollen viser at ungoksene som ble slakta, hittil i år i gjenn
