AddToAny

BEITEMARKA - ET UKJENT KARBONLAGER

BEITEMARKA - ET UKJENT KARBONLAGER
Beitedyra bidrar til karbonlagring i jord gjennom blant annet økt aktivitet av sopprot og bakterier samt mangfold av planter som øker biomassen over og under jorda.
I Rio de Janeiro i 1992 ble tre viktige konvensjoner vedtatt. Den ene var klimakonvensjonen som la grunnlag for senere klimaavtaler, den andre var konvensjonen om biologisk mangfold og den tredje var konvensjonen mot ørkenspredning.

Utslippene har ikke gått ned
Klimagassutslippene er nesten like store i dag som de var i 1990, ifølge Statistisk Sentralbyrå sine tabeller. Sannheten er at siden 1990 har norske klimagassutslipp økt med 1,1 prosent fra norsk territorium, samtidig som klimagassutslipp fra jordbruket har falt med 5,3 prosent. Jordbruket står for cirka 8 prosent av de årlige klimagassutslippene. I dette regnskapet er ikke «inntektssiden» i utslippsregnskapet tatt med, kun lagring av karbon i skog.

Landbruket spiller en viktig rolle i karbonkretsløpet. Det er store kunnskapshull om potensialet for karbonbinding i jord og spesielt i hvilken grad karbonbinding kan stimuleres av beite, især naturbeitemark.

Karbon i jord, i nord
Totalt inneholder jord og vegetasjon om lag tre ganger så mye karbon som atmosfæren. Det er store forskjeller mellom de ulike klimasonene i verden når det gjelder karbonlagring i vegetasjon og jord. Mesteparten av karbonet i vegetasjonen er lagret
Gå til mediet

Flere saker fra BUSKAP

Anders Kringli vokste opp på gården og tok over drifta i 2021. Han jobber fulltid som tannlege ved siden av gården. Foreldrene er pensjonister, men bor fortsatt på gården og hjelper til.
BUSKAP 02.04.2026
Randi Therese Garmo Spesialrådgiver/ veterinær i Tine randi.therese.garmo@tine.no Det er ikkje heilt svart-kvitt når det gjeld tilgjengelegheit hjå dyret på mineral og vitamin, sjå figur.
BUSKAP 02.04.2026
Fagsjef i Tine Rådgiving john.flottum@tine.no
BUSKAP 02.04.2026
Begge avlsforskere i Geno Vi har tatt ut statistikk som viser hvordan de genotypede dyrene fordeler seg per fylke i 2025 pr. 5. desember. Trøndelag på toppen
BUSKAP 02.04.2026
Statistikken fra Animalia pr. 26. november i år underbygger at det er mye å hente på å fôre fram krysningskalver sammenlignet med ren NRF.
BUSKAP 02.04.2026

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt