BUSKAP
30.03.2020
NRF-populasjonen testes for to genetiske defekter. Les om hvordan disse defektene håndteres i avlsarbeidet.
AH1 og BTA12 (fruktbarhetsdelesjonen) er de to genetiske defektene vi tester for i NRF-populasjonen i dag. Alle som genotyper hunndyrene i besetningen sin får opplyst om bærerstatus for disse to defektene både i Kukontrollen og i Geno avlsplan. Slik kan defektene tas hensyn til så en unngår den uheldige effekten. Men hva er egentlig disse defektene? Hvordan kan vi ta hensyn til dem? Og hvorfor kjøper vi fremdeles inn okser som er bærere?
AH1 har negativ effekt på dødfødsler og kalvingsvansker
AH1 er en mutasjon (forandring i DNA) med negativ effekt på fruktbarhet og kalvehelse hos storfe. AH1 er en såkalt recessiv mutasjon, som betyr at genet må nedarves fra begge foreldre for at det skal gi negativ effekt. Mutasjonen ble oppdaget i ayrshirepopulasjonen i USA i 2014, og på dette tidspunktet var frekvensen av bærere 26 prosent i denne populasjonen. I NRF er bærerfrekvensen lav, for dyr født de siste 7 årene er bærerfrekvensen på 4-5 prosent. En studie gjort på NRF i 2018 viste at kalver som har far og morfar som er bærere av AH1 i gjennomsnitt har 2 prosent høyere frekvens av dødfødsler og litt over 1 prosent høyere frekvens av kalvingsvansker sammenlignet med kalver som har far og morfar som ikke er bærere av AH1. En mulig årsak til økt grad av kalvingsvansker for avkom etter AH1-bærere kan være at AH1 forbindes med PIRM-syndromet som gir avkommet arvelige lidelser som kan forårsake en unormal fødselsprosess.
BTA
Gå til medietAH1 har negativ effekt på dødfødsler og kalvingsvansker
AH1 er en mutasjon (forandring i DNA) med negativ effekt på fruktbarhet og kalvehelse hos storfe. AH1 er en såkalt recessiv mutasjon, som betyr at genet må nedarves fra begge foreldre for at det skal gi negativ effekt. Mutasjonen ble oppdaget i ayrshirepopulasjonen i USA i 2014, og på dette tidspunktet var frekvensen av bærere 26 prosent i denne populasjonen. I NRF er bærerfrekvensen lav, for dyr født de siste 7 årene er bærerfrekvensen på 4-5 prosent. En studie gjort på NRF i 2018 viste at kalver som har far og morfar som er bærere av AH1 i gjennomsnitt har 2 prosent høyere frekvens av dødfødsler og litt over 1 prosent høyere frekvens av kalvingsvansker sammenlignet med kalver som har far og morfar som ikke er bærere av AH1. En mulig årsak til økt grad av kalvingsvansker for avkom etter AH1-bærere kan være at AH1 forbindes med PIRM-syndromet som gir avkommet arvelige lidelser som kan forårsake en unormal fødselsprosess.
BTA


































































































