Fagpressenytt

Det er hyggelig at forbrukeren har tillit til den jobben vi gjør. Samtidig forteller det offentlige ordskiftet rundt både klima og dyrevelferd, at vi neppe kan hvile på laurbærene.

I fjor sommer kom «Brennpunkt» med en kontroversiell dokumentar om svinehold - og for bare få uker siden satte det svenske søsterprogrammet «Uppdrag granskning» søkelyset på gapet mellom bildene meieriprodusenten Arla presenterer i reklamene sine og virkeligheten i fjøset (slik programmet framstiller den). Begge dokumentarene utløste sterke reaksjoner fra både forbrukere og politikere. Legger vi til klimadebatten, skjønner vi at meieri- og kjøttindustrien, i alle land, har noen utfordringer som vi må håndtere på en klok måte.

Hvem bestemmer hva som er god dyrevelferd?
Alle som følger norsk matproduksjon fra innsiden, vet at mye bra har skjedd med dyrevelferden i Norge i takt med at erfaringer danner grunnlag for kunnskap og kompetanseutvikling. For det er slik med all utvikling at vi er bedre i dag enn i går - men ikke fullt så gode som vi kommer til å bli i morgen. Og det er nettopp morgendagen vi må rette oppmerksomheten mot. For det er strengt tatt verken myndighetene eller oss som produserer maten som bestemmer om dyrevelferden er god nok. Det er det forbrukeren som gjør. Det kalles forbrukermakt