Psykisk helse
22.06.2020
«Du vet, i begynnelsen så hatet jeg deg, du hadde studert, og jeg trodde du så ned på meg og alle som meg. Du skal vite at du ikke har hjulpet meg, men du har fiksa meg litt.
Jeg var føkka før jeg kom til deg, sånn skikkelig føkka. Du vet, vi som er fattige er ikke fattige fordi vi er late, vi er fattige fordi vi har fått så lite fra før.»
«Stein» er snart 19 år, og jeg møter ham på et distriktspsykiatrisk senter, DPS. Han er avvisende, arrogant, snakker mye og er vâr på avvisning. Han avbryter det meste jeg sier. Han liker ikke å føle seg dum, han liker ikke å føle seg underlegen, og han liker ikke å føle seg vurdert. Uttalelsen hans i slutten av en terapitime går rett i kjernen av hva som bringer mange til våre hjelpeinstitusjoner, nemlig mangler. Mangler emosjonelt, sosialt, ressursmessig og økonomisk, mangel på trygghet, mangel på alternativer og mangel på tilgang. Samtidig sier uttalelsen noe om de andr
Gå til mediet«Stein» er snart 19 år, og jeg møter ham på et distriktspsykiatrisk senter, DPS. Han er avvisende, arrogant, snakker mye og er vâr på avvisning. Han avbryter det meste jeg sier. Han liker ikke å føle seg dum, han liker ikke å føle seg underlegen, og han liker ikke å føle seg vurdert. Uttalelsen hans i slutten av en terapitime går rett i kjernen av hva som bringer mange til våre hjelpeinstitusjoner, nemlig mangler. Mangler emosjonelt, sosialt, ressursmessig og økonomisk, mangel på trygghet, mangel på alternativer og mangel på tilgang. Samtidig sier uttalelsen noe om de andr


































































































