Fagpressenytt

COVID-19 og tiltakene som ble satt inn for å hindre smittespredning har vært betydelige. Per i dag er det usikkert både til hvor lenge vi vil se effekten av viruset og de iverksatte tiltakene. Men temaet ulikhet, og kvinner og toppledelse, er ikke blitt mindre aktuelt med krisen. Den økonomiske nedturen som følger av COVID-19 har en stor betydning for likestillingen på kort sikt, men antageligvis også fremover i tid (Alon m.fl. 2020). I forhold til finanskrisen i 2008, som ble også kalt en he-resesjon (Périvier 2018), leder COVID-19 til at sysselsettingen av kvinner reduseres mest. De sosiale distanseringstiltakene er særlig rettet mot næringer som for eksempel restauranter, detaljhandel og personlige tjenester, næringer hvor kvinner er overrepresentert. I tillegg har nedstengingen av skoler og barnehager ledet til økt behov for barnepass i familier. Tradisjonelt har kvinner tatt hovedansvaret for dette i de fleste familier. Oppslag i dagpressen har vist at kvinner i større grad enn menn også under krisen har tatt hovedansvaret for arbeidet i husholdningene, og for å hjelpe barna med hjemmeskolen (se for eksempel «Tydeligere kjønnsforskjeller i hjemmet under koronakrisen», Aftenposten 9. mai 2020). I tillegg til de politiske tiltakene som ble satt inn på kort sikt, er det også store forandringer med hensyn på fleksibilitet og bruk av hjemmekontor. Nå er det mange fedre som jobber hjemme som også må kombinere barnepass og jobb, og da vil vi kanskje kunne more oss over å se ledere i web-møter med sine me