NTL-magasinet
03.06.2020
FHI - plutselig vet «alle» hva de tre bokstavene står for. Folkehelseinstituttet har stått i fremste linje under koronakrisen denne våren. NTLs medlemmer ved instituttet jobber både med virus og på helt andre områder.
- Vi skjønte ganske tidlig at dette kunne utvikle seg til noe alvorlig. Men at det skulle bli så stort som dette, hadde jeg nok ikke sett for meg, sier Hanne-Merete Eriksen-Volle.
Sykepleieren med en doktorgrad i virologi, vitenskapen om virussykdommer, har erfaring fra flere situasjoner der virus har spredd seg over landegrensene. Sars og mers er to av de mest kjente. Hver gang har hun sammen med kollegene ved seksjon for resistens og infeksjonsforebygging, stått på for hindre spredning også i Norge. Og hver gang har man klart å begrense omfanget. Denne gangen møtte de en tøffere og mer uforutsigbar motstander i covid19.
Omtrent ikke fri. - Bra, den teksten du la ut! Veldig poengtert, sier en mannlig kollega som haster forbi i den lyse kantinen til Folkehelseinstituttet i Oslo.
Et nytt møte venter, og Eriksen-Volle roper at hun kommer så snart hun er ferdig med NTL-magasinet. Det har i det hele tatt gått i ett siden virusutbruddet startet for noen måneder siden. Ifølge seksjonslederen varer arbeidsdagene for de fleste fra klokka 08 til sent på kveld, sju dager i uken. Selv har hun hatt fem fridager i løpet av denne perioden, påsken inkludert.
Intense dager med mye ny lærdom, men hun vil ikke beskrive det som spennende eller morsomt å stå oppe i en slik situasjon.
- Jeg tror ikke man kjenner mye på slike følelser, man bare bretter opp ermene og gjør det man skal. Det man er trent til å gjøre. Og jobber døgnet rundt fordi man føler dette er en del av ansvaret og plikten, sier Eriksen-Volle.
Fra smitte til lykke. Langt fra alle de over 900 ansatte ved Folkehelseinstituttet, jobber med smittevern og farlige sykdommer. Etter 25 år som virusforsker og ti år som sjef, beveget biolog B
Les opprinnelig artikkelSykepleieren med en doktorgrad i virologi, vitenskapen om virussykdommer, har erfaring fra flere situasjoner der virus har spredd seg over landegrensene. Sars og mers er to av de mest kjente. Hver gang har hun sammen med kollegene ved seksjon for resistens og infeksjonsforebygging, stått på for hindre spredning også i Norge. Og hver gang har man klart å begrense omfanget. Denne gangen møtte de en tøffere og mer uforutsigbar motstander i covid19.
Omtrent ikke fri. - Bra, den teksten du la ut! Veldig poengtert, sier en mannlig kollega som haster forbi i den lyse kantinen til Folkehelseinstituttet i Oslo.
Et nytt møte venter, og Eriksen-Volle roper at hun kommer så snart hun er ferdig med NTL-magasinet. Det har i det hele tatt gått i ett siden virusutbruddet startet for noen måneder siden. Ifølge seksjonslederen varer arbeidsdagene for de fleste fra klokka 08 til sent på kveld, sju dager i uken. Selv har hun hatt fem fridager i løpet av denne perioden, påsken inkludert.
Intense dager med mye ny lærdom, men hun vil ikke beskrive det som spennende eller morsomt å stå oppe i en slik situasjon.
- Jeg tror ikke man kjenner mye på slike følelser, man bare bretter opp ermene og gjør det man skal. Det man er trent til å gjøre. Og jobber døgnet rundt fordi man føler dette er en del av ansvaret og plikten, sier Eriksen-Volle.
Fra smitte til lykke. Langt fra alle de over 900 ansatte ved Folkehelseinstituttet, jobber med smittevern og farlige sykdommer. Etter 25 år som virusforsker og ti år som sjef, beveget biolog B
