Hus & Bolig
30.03.2020
Byggkvalitetsutvalgets rapport «Forsvarlig byggkvalitet», som kom i februar 2020, slår innledningsvis fast at det skjer for mange og for alvorlige byggfeil. Oppfølgingen og kontrollen av næringen er også mangelfull.
Hvert år bygges det i gjennomsnitt 29 000 nye boliger i Norge. En undersøkelse utført av Norstat for Forbrukerrådet i 2019, viser at over halvparten av de spurte hadde opplevd feil med boligen. Feilene i undersøkelsen ble forstått som byggfeil, at de ikke fikk levert avtalt kvalitet, eller at det var andre problemer med boligen. Selv om de vanligste feilene gjaldt interiør, noe det er lett å oppdage, oppga flere kjøpere med en botid mellom seks og ti år at de hadde fått problemer med ytre tak, isolasjon og fukt.
- I Forbrukerrådet har vi over flere år sagt at reklamasjonstiden på fem år for nybolig er for kort, den er ikke lengre enn for en mobiltelefon, påpeker fagdirektør i forbrukerpolitisk avdeling, Olav Kasland.
Forbrukerrådet sitter i nemder som vurderer klager fra forbrukere, og ser en tendens til at saker blir avvist, med enkelte unntak hvor det er svært grove forsømmelser. Rapporten fra 2019 ble i utgangspunktet brukt i politisk arbeid for å synliggjøre problematikken, og blant annet delt med Byggkvalitetsutvalget.
- Det er nedslående å konstatere at over halvparten av de spurte i denne undersøkelsen opplever å måtte klage på feil, mangler og slurv, sier han.
Det som er enda mer alvorlig, og som gjør at Forbrukerrådet arbeider for å øke reklamasjonstiden fra fem til ti år, er de utfordringene forbruker får etter at reklamasjonstiden er utløpt.
- Det mest forstemmende og skadelige for forbruker er når reklamasjonstiden er over og huseier må ut med store kostnader for eksempel knyttet til drenering eller en takkonstruksjon som ikke fungerer, sier Kasland.
40 prosent av klimaavtrykket kommer fra bygg, og i et bærekraftperspektiv kan vi ikke bygge boliger som ikke er bygget for å vare, slår rapporten fast.
I Bergen har Hus & Bolig vært på befaring i et hus som ifølge huseiers advokat er et speilbilde på problemområdene i byggebransjen.
DRØMMEHUSET
På en bergknaus i Bergen med en fantastisk utsikt over Byfjorden ville Therese Eide og ektemannen bygge sitt drømmehus. Hittil har det bare forvoldt dem bekymringer.
Eide hadde en klar formening om hvordan huset skulle se ut og fikk laget plantegningene i samarbeid med et lokalt firma. Høsten 2016 signerte hun kontrakt med en entreprenør. Entreprenøren var ansvarlig søker, hadde det overordnede ansvar for prosjektering og utførelse, og skulle bruke 150 dager på oppdraget.
Ifølge avtalen skulle boligen være klar for overtakelse fra entreprenør den 18. mai 2017. Det var den ikke, og entreprenøren ble avkrevd dagmulkter. Da byggekontrolløren fra Eides bank kom på befaring i slutten av juni 2017 konstaterte han at det gjensto omfattende arbeider både fra entreprenør og underentreprenører. Han ga derfor ikke godkjenning til utbetaling av en milepælfaktura fra entreprenøren, bemerket at byggeprosjektet skilte seg ut i negativ retning og fortalte at han aldri hadde opplevd maken.
- Vi skulle egentlig flytte inn november 2017, men da entreprenør kalte inn til overtagelse den 3. oktober 2017 forelå det verken brukstillatelse, samsvarserklæringer eller FDV-dokumenter (forvaltning, drift og vedlikehold). Entreprenøren hadde heller ikke stilt garanti, noe han var pålagt å gjøre, forteller Eide.
Entreprenøren visste at paret hadde solgt den gamle boligen og stod uten et nytt sted å bo, og Eide tror de bevisst brukte dette for å presse dem til å overta.
EN UMULIG SITUASJON
Som medlem i Huseierne tok Eide kontakt med juridisk avdeling og med byggteknisk rådgivning for å få råd da problemene oppsto . Uenighet om feil, mangler og sluttoppgjør endte med at entreprenøren gikk til søksmål, men paret vant saken på de fleste punkter i Bergen tingrett i april 2019.
- Vi hadde holdt tilbake de to siste fakturaene deponert på klientkonto hos advokat på grunn av enorme forsinkelser; vi fikk ikke lov til å bo der, vi kunne ikke leie ut leiligheten, det var enormt mye feil og mangler, så det meste av pengene gikk til å betale takstmennene, advokatene, og lite gikk til huset, sier hun.
I tillegg måtte de betale flere hundretusen kroner i byggelån fordi det ikke kunne omgjøres ut
Gå til mediet- I Forbrukerrådet har vi over flere år sagt at reklamasjonstiden på fem år for nybolig er for kort, den er ikke lengre enn for en mobiltelefon, påpeker fagdirektør i forbrukerpolitisk avdeling, Olav Kasland.
Forbrukerrådet sitter i nemder som vurderer klager fra forbrukere, og ser en tendens til at saker blir avvist, med enkelte unntak hvor det er svært grove forsømmelser. Rapporten fra 2019 ble i utgangspunktet brukt i politisk arbeid for å synliggjøre problematikken, og blant annet delt med Byggkvalitetsutvalget.
- Det er nedslående å konstatere at over halvparten av de spurte i denne undersøkelsen opplever å måtte klage på feil, mangler og slurv, sier han.
Det som er enda mer alvorlig, og som gjør at Forbrukerrådet arbeider for å øke reklamasjonstiden fra fem til ti år, er de utfordringene forbruker får etter at reklamasjonstiden er utløpt.
- Det mest forstemmende og skadelige for forbruker er når reklamasjonstiden er over og huseier må ut med store kostnader for eksempel knyttet til drenering eller en takkonstruksjon som ikke fungerer, sier Kasland.
40 prosent av klimaavtrykket kommer fra bygg, og i et bærekraftperspektiv kan vi ikke bygge boliger som ikke er bygget for å vare, slår rapporten fast.
I Bergen har Hus & Bolig vært på befaring i et hus som ifølge huseiers advokat er et speilbilde på problemområdene i byggebransjen.
DRØMMEHUSET
På en bergknaus i Bergen med en fantastisk utsikt over Byfjorden ville Therese Eide og ektemannen bygge sitt drømmehus. Hittil har det bare forvoldt dem bekymringer.
Eide hadde en klar formening om hvordan huset skulle se ut og fikk laget plantegningene i samarbeid med et lokalt firma. Høsten 2016 signerte hun kontrakt med en entreprenør. Entreprenøren var ansvarlig søker, hadde det overordnede ansvar for prosjektering og utførelse, og skulle bruke 150 dager på oppdraget.
Ifølge avtalen skulle boligen være klar for overtakelse fra entreprenør den 18. mai 2017. Det var den ikke, og entreprenøren ble avkrevd dagmulkter. Da byggekontrolløren fra Eides bank kom på befaring i slutten av juni 2017 konstaterte han at det gjensto omfattende arbeider både fra entreprenør og underentreprenører. Han ga derfor ikke godkjenning til utbetaling av en milepælfaktura fra entreprenøren, bemerket at byggeprosjektet skilte seg ut i negativ retning og fortalte at han aldri hadde opplevd maken.
- Vi skulle egentlig flytte inn november 2017, men da entreprenør kalte inn til overtagelse den 3. oktober 2017 forelå det verken brukstillatelse, samsvarserklæringer eller FDV-dokumenter (forvaltning, drift og vedlikehold). Entreprenøren hadde heller ikke stilt garanti, noe han var pålagt å gjøre, forteller Eide.
Entreprenøren visste at paret hadde solgt den gamle boligen og stod uten et nytt sted å bo, og Eide tror de bevisst brukte dette for å presse dem til å overta.
EN UMULIG SITUASJON
Som medlem i Huseierne tok Eide kontakt med juridisk avdeling og med byggteknisk rådgivning for å få råd da problemene oppsto . Uenighet om feil, mangler og sluttoppgjør endte med at entreprenøren gikk til søksmål, men paret vant saken på de fleste punkter i Bergen tingrett i april 2019.
- Vi hadde holdt tilbake de to siste fakturaene deponert på klientkonto hos advokat på grunn av enorme forsinkelser; vi fikk ikke lov til å bo der, vi kunne ikke leie ut leiligheten, det var enormt mye feil og mangler, så det meste av pengene gikk til å betale takstmennene, advokatene, og lite gikk til huset, sier hun.
I tillegg måtte de betale flere hundretusen kroner i byggelån fordi det ikke kunne omgjøres ut


































































































