Fagbladet
25.05.2020
Han har delt kontor med Erna, han har vært med på å unnfange helseforetakene, og nå har han inntatt Fagforbundet. Men hvem er Lars Erik Flatø?
Det er stille i sjuende etasje i Fagforbundets hovedbøle. Bare én mann, mukk alene på et hvitt kontor, krumbøyd og konsentrert over tastaturet.
Fagforbundets administrative leder, Lars Erik Flatø, rakk så vidt å varme opp kontorstolen sin før han beordret alle sine undersåtter til hjemmekontor.
Så nå sitter han her. En hvit orkidé fra en som håper han vil trives i den nye jobben er eneste spor av noe personlig på det romslige sjefskontoret. Det virker rett og slett litt stusslig. Men sjefen sjøl sutrer ikke:
- Jeg er jo heldig som er frisk og disponerer en etasje for meg sjøl, sier han og ler så det gir gjenlyd mellom de nakne veggene.
Lars Erik Flatø har en remse toppstillinger i helsevesenet og sentrale posisjoner i Arbeiderpartiet bak seg. Men om han er ny i Fagforbundet, er forbundet på ingen måte nytt for ham. Han har vært medlem siden han begynte som kontorsjef på Ullevål sykehus i 1995.
- Det er 25 år, så jeg får vel snart en sånn nål, sier han - og latteren runger på nytt i rommet.
At han en gang skulle innta toppjobben i Fagforbundet hadde han aldri tenkt på.
- Men da forespørselen kom, kjente jeg umiddelbart at det kunne jeg faktisk tenke meg.
SÅ HER SITTER HAN ALTSÅ, mann 55, og skal fjernstyre de ansatte i landets største fagforbund.
- Jeg er flaska opp med likhetsidealet som kjennetegner arbeiderbevegelsen, så det var helt naturlig å melde meg inn i AUF.
Han har aldri vært i tvil om at det var et riktig valg, selv ikke den tiden i Norsk Gymnasiastsamband da han delte kontor med en blond dame som senere skulle bli landets statsminister. De delte også et brennende engasjement for bistand til fattige land. Kunne det blitt noe mer mellom dem?
- Vi hadde en god tone, og gjensidig respekt. Men ellers var vi opptatt på hver v
Gå til medietFagforbundets administrative leder, Lars Erik Flatø, rakk så vidt å varme opp kontorstolen sin før han beordret alle sine undersåtter til hjemmekontor.
Så nå sitter han her. En hvit orkidé fra en som håper han vil trives i den nye jobben er eneste spor av noe personlig på det romslige sjefskontoret. Det virker rett og slett litt stusslig. Men sjefen sjøl sutrer ikke:
- Jeg er jo heldig som er frisk og disponerer en etasje for meg sjøl, sier han og ler så det gir gjenlyd mellom de nakne veggene.
Lars Erik Flatø har en remse toppstillinger i helsevesenet og sentrale posisjoner i Arbeiderpartiet bak seg. Men om han er ny i Fagforbundet, er forbundet på ingen måte nytt for ham. Han har vært medlem siden han begynte som kontorsjef på Ullevål sykehus i 1995.
- Det er 25 år, så jeg får vel snart en sånn nål, sier han - og latteren runger på nytt i rommet.
At han en gang skulle innta toppjobben i Fagforbundet hadde han aldri tenkt på.
- Men da forespørselen kom, kjente jeg umiddelbart at det kunne jeg faktisk tenke meg.
SÅ HER SITTER HAN ALTSÅ, mann 55, og skal fjernstyre de ansatte i landets største fagforbund.
- Jeg er flaska opp med likhetsidealet som kjennetegner arbeiderbevegelsen, så det var helt naturlig å melde meg inn i AUF.
Han har aldri vært i tvil om at det var et riktig valg, selv ikke den tiden i Norsk Gymnasiastsamband da han delte kontor med en blond dame som senere skulle bli landets statsminister. De delte også et brennende engasjement for bistand til fattige land. Kunne det blitt noe mer mellom dem?
- Vi hadde en god tone, og gjensidig respekt. Men ellers var vi opptatt på hver v
