Fagbladet
25.05.2020
Ansiktsmaske foran pc-en, plexiglass-skillevegg mot kollegaen og cellekontor for de viktigste. Overlever det åpne kontorlandskapet koronaviruset, vil viruset likevel sette sine spor.
K oronaviruset og sykdommen covid-19 har sendt stort sett hele Kontor-Norge i hjemmekontor. Det har skapt hodebry både for ansatte og sjefer. Hvor lenge vil dette vare? Kan vi vende tilbake til normalen? Hva skal i så fall denne «normalen» være?
Situasjonen er spesielt komplisert for bedrifter som har satset på stadig åpnere kontorlandskap. Mange steder sitter ansatte ikke bare i tette klynger, de har ikke engang faste plasser. I stedet må de kapre en ledig plass når de trenger den.
En slik stollek blir vanskelig når verden er rammet av det mest omfattende utbruddet av en ny, svært smittsom og dødelig virussykdom på over hundre år. Vi vet ikke alt, men vi vet noe: Folk kan spre smitte uten å vite at de er syke, og viruset smitter lett, via såkalt dråpesmitte og virusrester som blir liggende aktive i flere dager på for eksempel tastaturer, skrivebord og dørhåndtak.
MENER REGNESTYKKET MÅ TAS PÅ NYTT
Da ringer folk til forskere som Stein Knardahl. Han er forskningsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), og hos ham får arbeidsgivere som tror åpne kontorløsninger er billigere, kaldt vann i årene. I en studie av norske arbeidsplasser som Stami publiserte i fjor, kom det fram at ansatte som jobber i åpne eller delte kontorer, er 12 prosent oftere sykmeldte enn folk som jobber i mer lukkete kontorløsninger.
Knardahl tror derfor regnestykket om det åpne kontoret må gjøres på nytt.
- Høyere sykefravær er en kostnad som ingen har tatt inn i beregningene sine før nå. Det er en kostnad som en må ta inn i både beregninger og regnskap. Det økte sykefraværet i åpne kontorløsninger kan skyldes virussmitte og virkninger av hø
Gå til medietSituasjonen er spesielt komplisert for bedrifter som har satset på stadig åpnere kontorlandskap. Mange steder sitter ansatte ikke bare i tette klynger, de har ikke engang faste plasser. I stedet må de kapre en ledig plass når de trenger den.
En slik stollek blir vanskelig når verden er rammet av det mest omfattende utbruddet av en ny, svært smittsom og dødelig virussykdom på over hundre år. Vi vet ikke alt, men vi vet noe: Folk kan spre smitte uten å vite at de er syke, og viruset smitter lett, via såkalt dråpesmitte og virusrester som blir liggende aktive i flere dager på for eksempel tastaturer, skrivebord og dørhåndtak.
MENER REGNESTYKKET MÅ TAS PÅ NYTT
Da ringer folk til forskere som Stein Knardahl. Han er forskningsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), og hos ham får arbeidsgivere som tror åpne kontorløsninger er billigere, kaldt vann i årene. I en studie av norske arbeidsplasser som Stami publiserte i fjor, kom det fram at ansatte som jobber i åpne eller delte kontorer, er 12 prosent oftere sykmeldte enn folk som jobber i mer lukkete kontorløsninger.
Knardahl tror derfor regnestykket om det åpne kontoret må gjøres på nytt.
- Høyere sykefravær er en kostnad som ingen har tatt inn i beregningene sine før nå. Det er en kostnad som en må ta inn i både beregninger og regnskap. Det økte sykefraværet i åpne kontorløsninger kan skyldes virussmitte og virkninger av hø
